Blogg: I serien vår «Filmkultur i krisetider» snakker den britiske regissøren Ken Loach om arbeiderklassekarakterene sine, om oppdragsøkonomien, og om filmens muligheter og begrensninger i forhold til å frammane sosiale endringer.
_
Siste Z: Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo.
_
Siste Z: Maya Derens Meshes of the Afternoon regnes som en av de mest innflytelsesrike kortfilmene i amerikansk eksperimentalfilm, og filmene hennes har inspirert filmskapere i tiår etter tiår. Her følger en intro til Derens magiske univers.
_
Siste Z: Utenforskap og ensomhet i lange tagninger. Internasjonal kortfilm på Kortfilmfestivalen 2020.
_
Siste Z: Årets norske korte dokumentarer holdt et jevnt godt nivå, de utenlandske var generelt for lunkne. Gunnar Iversen om konkurransefilmene i årets internasjonale kortdokumentarprogram.
_
Siste Z: Alle filmene i årets konkurranseprogram for norsk kortfilm anmeldt.
_
Siste Z: Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer.
_
Siste Z: Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
_
_
Blogg: Tanker rundt Anja Breien, hennes filmer og kvinnelige filmskaperes kår i Norge de siste femti årene.
_
Blogg: I vår «Filmkultur i krisetider»-serie reflekterer forfatter Roskva Koritzinsky over Andrej Tarkovskijs apokalyptiske Offeret.
_
Blogg: Gjennom en rekke særegne filmer har Bertrand Bonello etablert seg som en subtil betrakter av kapitalismens dekadanse og nihilisme. Med Zombi Child – månedens film på landets cinemateker og med visninger også på Vega og Kunstnernes hus - er det kolonialismen som står for tur.
_
Blogg: Ingen over, ingen ved siden. Men det gir et støkk når arthouse-strømmetjenesten MUBI nå legger mindre vekt på sin unike kuratering. I bloggserien «Filmkultur i krisetider» ser Cato Fossum på MUBIs nye biblioteksfunksjon.
_
Blogg: – Film har alltid vært essensielt i menneskehetens kriser, helt siden filmmediet ble oppfunnet, sier Wim Wenders. Som filmskapere er han en mester på karakterer som opplever ensomhet, isolasjon og kommunikasjonssvikt. Hvordan tror han pandemien vil sette spor når vi plutselig alle befinner oss i en Wenders-film?
_
Blogg: Vi har lett for å kalle dem guttejenter. Disse modige, sårbare jentene som utsettes for ekstraordinære omstendigheter på film, gjerne i post-apokalyptiske scenarier. I vår nye bloggserie «Filmkultur i krisetider» ser filmkritiker Øyvor Dalan Vik i sin tekst på filmer som kinoaktuelle Light of my Life.
_
Blogg: Hvordan skal en filmregissør skildres? Johanne Kielland Servoll mener det er på tide med debatt. Her svarer hun på Gunnar Iversens anmeldelse av hennes biografi om Løkkeberg.
_
Z #2 2020: Kan alvorlige og deprimerende temaer som klimakrise og miljøødeleggelse være morsomt på film?
_
Z #2 2020: I de nye norske katastrofefilmene slår til og med grunnfjellet tilbake mot menneskenes inngripen i naturen.
_
Z #2 2020: Japansk cyberpunk går rett i kjernen på hva apokalypse og dystopi kan være på film. I både tematikk og produksjonsmåter får vi se en verden som kun kan eksistere i en overteknologisk framtid. Hvordan ble japansk animasjon en noe motvillig ledestjerne i møtet mellom menneske og maskin?
_
Z #2 2020: I dette korte essayet vil jeg gjerne reflektere over hva vi mener når vi snakker om «verdens undergang» på film. For det ser ut til å være en generell konsensus om at noe sånt eksisterer. Noen vil til og med gå så langt som å si at apokalypsen er spesielt egnet for lerretet, en egen genre.
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
