Siste Z: Film er ikke bare et medium for å vise oss ulike varianter av Holocaust. Det er også et egnet sted for å avkle de mest uhyggelige fornektelsene av det som skjedde. Komiker Dag Sørås ser nærmere på hvordan filmatiseringer og dokumentarer om David Irving har vært med på å vise troll på høylys dag.
_
Siste Z: Utropet i>Det er ikke lov! er kanskje det mest umiddelbare i møte med skildringer av Holocaust. Det er selvsagt ikke strafferetten man viser til. I dag har utropet likevel hjemmel i internasjonal lov, nærmere bestemt folkemordkonvensjonen. Hva forteller historiske rettssalsdramaer om hvilke lover vi bør rette oss etter?
_
Siste Z: Kjølig observerende fra utsiden av muren, versus intens medopplevelse innenfra konsentrasjonsleiren – i>The Zone of Interest/> og Sauls sønn står nærmest i diametral motsetning til hverandre i hvordan Holocaust skildres. Men de to filmenes fortellerstrategier har også klare likhetstrekk.
_
Siste Z: Anbefalinger fra HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. De ansatte ved senteret gir sine anbefalinger til severdige Holocaust-filmer, både spillefilmer og dokumentarer.
_
Siste Z: Kombinasjonen Holocaust og humor balanserer på den syltynne linjen mellom det vågalt akseptable og det støtende uakseptable.
_
Siste Z: Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
_
Siste Z: Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film
_
Siste Z: Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer.
_
Z #4 2024: Familier i oppløsning, body horror og forlatte hunder i isødet – temaredaktør Lars Ole Kristiansen løfter fram flere filmer og regissører det er verdt å sjekke ut.
_
Z #4 2024: Noen filmer elsker man fordi de er perfekte. Andre gjør et varig, men minst like sterkt inntrykk til tross for sine svakheter. For meg er Merry Christmas, Mr. Lawrence en slik film. Den ble også startpunktet for min livslange fascinasjon for japansk kultur og film.
_
Z #4 2024: Akira Kurosawas Ran (1985) utforsker maktens korrumperende natur, familieforræderi og menneskets skjebne, og belyser sider ved mennesker som går på tvers av kulturer.
_
Z #4 2024: Jūzō Itamis åttitallsfilmer fanger en kultur som rives mellom tradisjoner og modernisering.
_
Z #4 2024: Hvordan så japansk animasjon ut før Miyazaki ble et velkjent navn verden over? Helen McCarthy tar oss med til japansk animasjonsbransje på 80-tallet, der særlig én person ble avgjørende for å høyne sjangerens status, og sansen vi har for japansk anime.
_
Z #4 2024: Svart regn skildrer både atomangrepet mot Hiroshima og ettervirkningene av bomben flere år senere.
_
Z #4 2024: Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet.
_
_
Z #4 2024: Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser?
_
Z #3 2024: Mat som omdreiningspunkt i fersk iransk film om å finne hverandre i godt voksen alder. Det dreier seg om moden kjærlighet, omsorg og forførelse.
_
Z #3 2024: Et festmåltid og en familiefeiring i anledning en stor dag, er ikke bare mat. Det er også et ritual der fasadene kan sprekke på grusomste vis.
_
Z #3 2024: Rett fra grillen, stekt i paien, eller i form av konens elsker: Kannibalisme på film og tv kan opptre i mange former. Hva slags psykoanalytiske forestillinger spiller filmen på når menneskekjøtt skal opp på tallerken?
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
