… den mystiske direktør X
Sigurd Evensmos beskrivelse av opprettelsen av det kommunale filmdistribusjonsbyrået Kommunernes Filmcentral i 1919, innhyller en av initiativtakerne i et mystisk slør. Tåkeleggingen av innsatsen til denne figuren har ført skrivingen av norsk filmhistorie på ville veier. Jorunn Fossberg bringer her den mystiske direktør X frem i lyset.
Relatert
Virkelighetsbilder – en viktig del av norsk filmhistorie dokumentert
Z #3 2001: Nå er også den norske dokumentarfilmhistorien beskrevet. De to filmforskerne Sara Brinch og [...] | kun utdrag
Før fortellingen: Om Halfdan Nobel Roede og «Under Forvandlingens lov»
Z #3 1992: Den aller tidligste pionertiden i norsk filmproduksjon har fått et ufortjent dårlig rykte. En av [...] | kun utdrag
«Prostitute»: En «ålreit film» eller ikke tidsriktig nok?
Z #4 1983: Hvordan kan det ha seg at en viktig film blir importert til Norge for deretter å bli liggende på [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Vill vest-fest på femmern
Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag
Sex, løgn og amoral
Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag
Fra arkivet
Norsk kort – anmeldt
Z #3 2022: Vi fortsetter Zs lange tradisjon med å anmelde alle de norske kortfilmene i det norske kortfilmprogrammet. Anmelderstaben har i år bestått av Jon Iversen, Gunnar Iversen, Thor Joachim Haga, Marte Stapnes, Mona Sjøli, Nora Kruse, Ronny Rype og Martin Øsmundset. | kun utdrag
Flaggermussolini – Zack Snyders totalitære verden
Z #1 2021: Diplomati? For pingler! Spedbarnsmord? Dritfett! Galskap? Dette er jo Sparta.
Film – best på tv? Det amerikanske tv-dramaet fra All in the Family til The Wire
Z #1 2007:
En av de mest dramatiske endringene i moderne populærkultur det siste tiåret er at den amerikanske kinofilmen så til de grader har tapt terreng som populær underholdning, at film i dag er best på tv. En konsekvens av denne utviklingen er at en rekke utdaterte «sannheter» om fjernsynet som medium må forkastes. Fremst i denne rekken er forestillingen om at amerikanske fjernsynsserier er samlebåndsprodukter av lav kvalitet.
