Det tilbakeskuende rettssalsdramaet – loven tar loven i egne hender

Dommen i Nürnberg, Stanley Kramer 1961

Utropet Det er ikke lov! er kanskje det mest umiddelbare i møte med skildringer av Holocaust. Det er selvsagt ikke strafferetten man viser til. I dag har utropet likevel hjemmel i internasjonal lov, nærmere bestemt folkemordkonvensjonen. Hva forteller historiske rettssalsdramaer om hvilke lover vi bør rette oss etter?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2025 Bestill nummeret

Relatert

Han føler, hun forklarer – når filmskilsmissen havner i retten

Av Marte Stapnes

Z #2 2015: Hva skal til for å enes om skilsmisse på film? Ser vi de svært ulike Kramer vs. Kramer, Mrs. Doubtfire og Vivianes kamp opp mot hverandre, ser det ut som nøkkelen ligger i å lytte. | kun utdrag

Moral mot feighet i rettsalen

Av Jon E. Sæter

Blogg: Stikkordene i både The Caine Mutiny Court-Martial og Juror #2 er knallgode skuespillere, sterkt manus og medrivende monologer. Og moralske dilemmaer som både engasjerer og gir rom for ettertanke.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.