Kulturkollisjoner og magnetisk sensualitet: Nagisa Oshimas Merry Christmas, Mr. Lawrence

Merry Christmas, Mr. Lawrence, Nagisa Ōshima 1983

Noen filmer elsker man fordi de er perfekte. Andre gjør et varig, men minst like sterkt inntrykk til tross for sine svakheter. For meg er Merry Christmas, Mr. Lawrence en slik film. Den ble også startpunktet for min livslange fascinasjon for japansk kultur og film.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2024 Bestill nummeret

Relatert

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Av Hedda Robertsen

Z #4 2024: Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag

Dagbøker og regnbuer: Shohei Imamuras Svart regn

Av Eirik Frisvold Hanssen

Z #4 2024: Svart regn skildrer både atomangrepet mot Hiroshima og ettervirkningene av bomben flere år senere. | kun utdrag

Nihilisme i fargeprakt

Av Abirami Logendran

Z #4 2024: Akira Kurosawas Ran (1985) utforsker maktens korrumperende natur, familieforræderi og menneskets skjebne, og belyser sider ved mennesker som går på tvers av kulturer. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.