Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2024 Bestill nummeret

Relatert

Filmfantasier om fransk kokekunst

Av Chloé Faulkner

Z #3 2024: Nennsomme hender trimmer kalvekarré, skreller kreps og heller rause mengder vin i sausen: Når er filmen for turistens gane, og når får vi gastronomisk teater? | kun utdrag

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Z #3 2024: Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Jakten på perfekt ramen – Tampopo og de gode hjelperne

Av Ingrid Rommetveit

Z #3 2024: Den japanske komedien Tampopo er den ultimate matfilmen og en leken hyllest til filmmediet.

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag