Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv.
TweetRelatert
Filmfantasier om fransk kokekunst
Siste Z: Nennsomme hender trimmer kalvekarré, skreller kreps og heller rause mengder vin i sausen: Når er filmen for turistens gane, og når får vi gastronomisk teater? | kun utdrag
Sulten etter å høre til
Siste Z: Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Siste Z: Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra siste Z
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Jakten på perfekt ramen – Tampopo og de gode hjelperne
Den japanske komedien Tampopo er den ultimate matfilmen og en leken hyllest til filmmediet.
Smak & film. Et kulinarisk essay
Hvordan kan mat på film gi oss sanselige opplevelser, når vi verken kan lukte eller smake det vi ser? | kun utdrag
Fra arkivet
Fargesymfoni i blått – Norske animerte tobakksreklamefilmar frå 1920- og 1930-åra.
Z #1 1992: Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med [...] | kun utdrag
Edith Carlmar: Norges første kvinnelige spillefilmregissør
Z #1 1990: Edith Carlmar intervjuet av Ingrid Dokka | kun utdrag
