Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2024 Bestill nummeret

Relatert

Filmfantasier om fransk kokekunst

Av Chloé Faulkner

Z #3 2024: Nennsomme hender trimmer kalvekarré, skreller kreps og heller rause mengder vin i sausen: Når er filmen for turistens gane, og når får vi gastronomisk teater? | kun utdrag

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Z #3 2024: Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Jakten på perfekt ramen – Tampopo og de gode hjelperne

Av Ingrid Rommetveit

Z #3 2024: Den japanske komedien Tampopo er den ultimate matfilmen og en leken hyllest til filmmediet.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.