Hva er folk horror?

The Wicker Man, Robin Hardy 1973

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2024 Bestill nummeret

Relatert

Ærefrykt i skrekkfilm

Av Rikke Schubart

Z #2 2024: Ærefrykt kan gi deg en wow-opplevelse, frysninger på ryggen og gåsehud på armen. Hva er det ved skrekkfilmen som fremkaller ærefrykt? | kun utdrag

Z #2 2023: To monsterfilmer fronter en egen underbølge i den nye sørkoreanske filmen. Vestlig film var inspirasjon, men med tilføyd lokal tematikk og særegenheter ble de både nasjonale og internasjonale suksesser. | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Av William S. Mørch

Z #2 2024: Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren? | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Eventyr i en flukt-tid. Om Ridley Scotts «Legend»

Av Gunnar Iversen

Z #3 1986: Norske filmimportører tar, naturlig nok, bare inn en liten del av verdens filmproduksjon til [...] | kun utdrag

Alt som himmelen tillater. Douglas Sirk – melodramaets ubestridte mester

Av Jan Langlo

Z #4 2003: Melodramaet, slik vi ser det i filmene til Sirk, Fassbinder og Almodovar, er alt annet enn en naiv sjanger. Tvert imot; til forskjell fra en typisk blåøyd og idylliserende sjanger som f.eks. musikalen, er melodramaet propfullt av håpløshet, desillusjon, tragedie og bitterhet. Kanskje er det nettopp den lekre og tiltalende formen som gjør det mulig å oppnå en estetisk nytelse i møtet med disse bitre og triste historiene?