Ærefrykt i skrekkfilm

Midsommar, Ari Aster 2019. Foto: Nordisk Film Distribusjon

Ærefrykt kan gi deg en wow-opplevelse, frysninger på ryggen og gåsehud på armen. Hva er det ved skrekkfilmen som fremkaller ærefrykt?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2024 Bestill nummeret

Relatert

Nasty girls i skrekkfilm

Av Alison Peirse

Z #2 2024: Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag

Ein moderne skrekkfilm frå 1997

Av Kenneth Sjøvold

Z #2 2024: Regissør Kiyoshi Kurosawa bruker skrekksjangeren til å utforske psykologiske og filosofiske spørsmål om menneskets natur i Cure (1997). | kun utdrag

Forrige tiårs beste skrekkfilm: The Wailing

Av Jon E. Sæter

Z #2 2023: De siste ti årene har en rekke gode og innovative skrekkfilmer på ulikt vis revitalisert sjangeren. Best av dem alle er Na Hong-jins elleville fabel The Wailing (2016).

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Gangsterfilm og genrebegrepet – eller korleis bonden vart banditt i Amerika

Av Morten Brede Holm

Z #3 1986: «Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i [...] | kun utdrag

Dumme menn og troll til kjerringer – en springende analyse av den tragiske mannsrollen i dagens tv-reklamer

Av Ingrid Dokka

Z #2 2007: Noen ganger – særlig når hodet er støffet fullt av alt for mye som har samlet seg i løpet av en lang dag - siger jeg ned foran fjernsynet og kutter ut all tankevirksomhet. Jeg rigger meg til i sofaen og har bare lyst til å se de mest spekulative og lettfordøyelige programmene. Særlig er jeg begeistret for TVNorges uhyrlige dokumenterer av slett håndverk og med uhyggelige tema. Men så er det disse reklamefilmene jeg får med på kjøpet, da …