Tears in Rain: Stemningstablåer og konglomerater i Vangelis’ Blade Runner

Blade Runner, Ridley Scott 1982

 

La oss utvide den slitte påstanden om at musikk «skaper stemning» i film, til at filmmusikk kan skape stemningstablåer med egenverdi. Da finnes det knapt et bedre eksempel enn Vangelis’ musikk til Blade Runner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2023 Bestill nummeret



Relatert

Fortiden som besettelse i science fiction

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Det gode, det tvilsomme og det direkte heslige – byarkitektur i filmens speil

Z #2 2012: Bjørn Sørenssen guider oss gjennom storbyarkitekturens filmatiske utopier og dystopier, drømmer og realiteter. | kun utdrag

Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien

Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.


Fra arkivet

Filmen og kunsten

Z #1 1997: For Walter Benjamin representerte filmen en trussel mot det tradisjonelle kunstbegrepet. Den hadde [...] | kun utdrag

Filmskole og identitetsarbeide – Om Oslo-filmene

Z #2 1991: Etter krigen inntok Oslo Kinematografer en av de ledende rollene som produsenter av kortfilm her i [...] | kun utdrag

Eddie Constantine alltid i toppform – eller Lemmy pour les dames

Z #3 1986: Eddie Constantine, amerikaneren i Paris, han man aldri glemte, men glemte å snakke om. Kjent som [...] | kun utdrag