Tears in Rain: Stemningstablåer og konglomerater i Vangelis’ Blade Runner
Blade Runner, Ridley Scott 1982
La oss utvide den slitte påstanden om at musikk «skaper stemning» i film, til at filmmusikk kan skape stemningstablåer med egenverdi. Da finnes det knapt et bedre eksempel enn Vangelis’ musikk til Blade Runner.
TweetRelatert
Fortiden som besettelse i science fiction
Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag
Det gode, det tvilsomme og det direkte heslige – byarkitektur i filmens speil
Z #2 2012: Bjørn Sørenssen guider oss gjennom storbyarkitekturens filmatiske utopier og dystopier, drømmer og realiteter. | kun utdrag
Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien
Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag
Fra siste Z
Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film
Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag
Da popmusikk flyttet inn på lydsporet
Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag
David Bowie: Hooked to the Silver Screen
En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv. | kun utdrag
Fra arkivet
Reisen til Melonia – (Regi: Per Åhlin, 1989)
Z #2 2014: Før internett, twitter og facebook var det ikkje så lett å få vite om ting på førehand, men på ein eller annan måte hadde eg fått høyre det: Regissøren bak den tradisjonelle julefilmen Karl Bertil Johnssons Julafton, og den kombinerte live-action- og animasjonsfilmen Dunderklumpen jobba med ein heilanimert langfilm! Ein svensk, animasjonsinteressert 12-åring kan bli gira av slik eksklusiv informasjon. | kun utdrag
Skal animatørene utryddes?
Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg [...] | kun utdrag
Nattens virkelige øye
Z #3 2020: Maya Derens Meshes of the Afternoon regnes som en av de mest innflytelsesrike kortfilmene i amerikansk eksperimentalfilm, og filmene hennes har inspirert filmskapere i tiår etter tiår. Her følger en intro til Derens magiske univers. | kun utdrag
