Filmens sanser

Stella Dallas, King Vidor 1937

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2023 Bestill nummeret

Relatert

Filmens fjerde dimensjon: Kroppslige opplevelser med D-BOX og 4DX

Av Christina G. Petersen

Z #4 2023: Visningsteknologien 4DX er temmelig ny på kinofronten og kan foreløpig bare oppleves i tre kinoer her i Norge. I denne teksten diskuterer filmviter Christina G. Petersen fenomenet, og hva den, og andre lignende nye kinoteknologier, ønsker å gjøre med oss tilskuere. | kun utdrag

Filmens sans

Av Endre Eidsaa Larsen

Blogg: Noen tanker etter endt filmseminar i Filmens hus i Oslo forrige helg. Tema var filmens sanselighet, og foredragsholderne tok for seg alt fra porno til melodrama til blindhet til Terrence Malicks fenomenologiske filmskaping.

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Z #4 2023: Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.