Filmens fjerde dimensjon: Kroppslige opplevelser med D-BOX og 4DX
Foto: Flickr, Dick Thomas Johnson, Cinema Sunshine Heiwajima, CC BY 2.0.
Visningsteknologien 4DX er temmelig ny på kinofronten og kan foreløpig bare oppleves i tre kinoer her i Norge. I denne teksten diskuterer filmviter Christina G. Petersen fenomenet, og hva den, og andre lignende nye kinoteknologier, ønsker å gjøre med oss tilskuere.
TweetRelatert
Filmens sanser
Z #4 2023: Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag
Sans for latter
Z #4 2023: Jeg har forferdelig dårlig sans for humor, men en uforstyrret sans for latter. Og ler mest ukontrollert når komedien ikke treffer slik den skal. | kun utdrag
Å kle seg i en annens ham: Hitchcocks Vertigo
Z #4 2023: Hvor mye av identiteten vår ligger i hvordan vi velger å framstå gjennom klær og frisyrer? I Hitchcocks Vertigo er bruken av kostymer som sanselig signal både besnærende og høyst forstyrrende. | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Francis Ford Coppola
Z #2 1984: Filmregissøren som myte og mediahelt er utgangspunktet for denne artikkelen om den legendariske [...] | kun utdrag
Norsk films nye stemme? – intervju med Jakob Rørvik
Z #3 2009: Jakob Rørvik er et nytt, norsk regitalent. Han er aktuell med den norsk-britiske novellefilmen Scratch, en film som i partier leder tankene hen til Michelangelo Antonionis Blow-Up.
Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge
Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).
