Eksistensiell transitt: Zero Fucks Given

Zero Fucks Given, Julie Lecoustre/Emmanuel Marre 2021

Zero Fucks Given sender arbeidslivet i Europa gjennom sikkerhetskontrollen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2023 Bestill nummeret

Relatert

«I like to watch»: Bette Gordons Variety

Av Hedda Robertsen

Z #1 2023: Bette Gordons Variety (1983) er en påminnelse om nytelsen i å se. | kun utdrag

En morders erkjennelser: Angst

Av Sveinung Wålengen

Z #1 2023: Gerald Kargls klaustrofobiske kultklassiker blander det sjokkerende direkte med avanserte kamerateknikker. | kun utdrag

I filmskapernes egne ord

Av Thor Joachim Haga, Ingrid Rommetveit

Z #1 2023: Vi spurte et knippe godt etablerte, norske filmskapere om deres tanker rundt egen spillefilmdebut.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.