Av Lars Ole Kristiansen

Eksistensiell transitt: Zero Fucks Given

Zero Fucks Given, Julie Lecoustre/Emmanuel Marre 2021

 

Zero Fucks Given sender arbeidslivet i Europa gjennom sikkerhetskontrollen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2023 Bestill nummeret



Relatert

«I like to watch»: Bette Gordons Variety

Av Hedda Robertsen

Z #1 2023: Bette Gordons Variety (1983) er en påminnelse om nytelsen i å se. | kun utdrag

Filmskaper uten kamuflasje

Av Oda Bhar

Z #3 2022: – Å kunne se uten å bli sett er bra for en filmskaper. Så alderen har sine positive sider, sier Anne Haugsgjerd. Den 78-årige filmskaperen kjemper mot aldersdiskriminering rett og slett ved å lage film. | kun utdrag

En morders erkjennelser: Angst

Av Sveinung Wålengen

Z #1 2023: Gerald Kargls klaustrofobiske kultklassiker blander det sjokkerende direkte med avanserte kamerateknikker. | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Av Einar Aarvig

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Av Per Haddal

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Av Britt Sørensen

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Intet menneske er en øy

Av Chloé Faulkner

Z #4 2017: Den presise, men følsomme analysen av borgerskapet er kun ett aspekt ved Joanna Hoggs estetiserte realisme. | kun utdrag

Mysterious Skin

Av Sara Johnsen

Z #4 2008: .. er etter min smak en av årets beste filmer. Jeg gikk og så den etter å ha lest anmeldelsen til Ellen M. Sand i VG, ikke med skyhøye forventninger, men med en vag forestilling om en historie som rommet en hemmelighet.

Shut the fuck up, Donny!

Av Marta Eidsvåg

Z #1 2019: Undertekster, gjentagelser og kitsch i The Big Lebowski | kun utdrag