Leder

Z nr. 4 2022: Film og forestillingsevne. Design: Exil Design

 

Av og til tenker jeg at vi mennesker er små dyr med en unik fantasi og forestillingsevne. Og med så lite forståelse av hva dette innebærer.

Med dette nummeret av Z prøver vi å sette fokus på filmens rolle i forhold til både virkeligheten og forestillingsevnen. Fortellinger er knyttet inn i livene våre på alle plan: Ikke minst i våre forestillinger om samfunnet og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker. Og alt er knyttet sammen i kulturens fortellinger. Vi eksisterer i forhold til kulturens histo­rier og moralske landskap. Og filmene vi ser er del av dette landskapet.

Med en tro på at film kan, eller bør, avsløre noe om virkeligheten, tenker vi oss kanskje at sosialrealistiske filmer eller dokumentarer er de som kan gjøre nettopp dette. Men, som Carl Plantinga skriver i sin tekst, skillet mellom realisme og fantasi i film er mye mer porøst enn vi vanligvis tenker – eller forestiller – oss.

I sin bok Ways of Worldmaking hevder filosofen Nelson Goodman at «... the arts must be taken no less seriously than sciences as modes of discovery, creation, and enlargement of knowledge in the broad sense of advancement of understanding.» I dette nummeret av Z skriver Anne Gjelsvik om film som hennes vindu mot verden, og inn i tematikk som terrorisme, økokatastrofer og flyktningkriser. Gunnar Iversen framhever hvordan også sci-fi-filmer kan gi oss innsikt i samfunnet vi lever i, og hvor vi er på vei. Anne-Lise With ser på filmens unike evne til å skildre både de kollektive og de individuelle minnenes plass i hverdagsvirkeligheten vår. Mens Margrethe Bruun Vaage skriver om de moralske vurderingene vi gjør når vi ser en film, og hvor ofte vi gjør dette ureflektert og på autopilot.

I Acts of Meaning poengterer psykologen Jerome Bruner «our «dazzling» intellectual capacity to envision alternatives – to conceive of other ways of being, of acting, of striving.» Både fornuft og det vi oppfatter som rasjonelt, vår fantasi og forestillingsevne, trenger «næring» og assosiasjonsmuligheter. I stedet for å se på filmens status i forhold til det vi tenker er objektive fakta og realistisk virkelighetsskildring, bør vi kanskje heller tenke over hva en film, om den nå er sosialrealistisk, fantastisk eller ren underholdning kan tilføre den virkeligheten vi lever i. Og vår evne til å forestille oss endring.

Ingrid Rommetveit

 

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon