Leder

Z nr. 4 2022: Film og forestillingsevne. Design: Exil Design

 

Av og til tenker jeg at vi mennesker er små dyr med en unik fantasi og forestillingsevne. Og med så lite forståelse av hva dette innebærer.

Med dette nummeret av Z prøver vi å sette fokus på filmens rolle i forhold til både virkeligheten og forestillingsevnen. Fortellinger er knyttet inn i livene våre på alle plan: Ikke minst i våre forestillinger om samfunnet og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker. Og alt er knyttet sammen i kulturens fortellinger. Vi eksisterer i forhold til kulturens histo­rier og moralske landskap. Og filmene vi ser er del av dette landskapet.

Med en tro på at film kan, eller bør, avsløre noe om virkeligheten, tenker vi oss kanskje at sosialrealistiske filmer eller dokumentarer er de som kan gjøre nettopp dette. Men, som Carl Plantinga skriver i sin tekst, skillet mellom realisme og fantasi i film er mye mer porøst enn vi vanligvis tenker – eller forestiller – oss.

I sin bok Ways of Worldmaking hevder filosofen Nelson Goodman at «... the arts must be taken no less seriously than sciences as modes of discovery, creation, and enlargement of knowledge in the broad sense of advancement of understanding.» I dette nummeret av Z skriver Anne Gjelsvik om film som hennes vindu mot verden, og inn i tematikk som terrorisme, økokatastrofer og flyktningkriser. Gunnar Iversen framhever hvordan også sci-fi-filmer kan gi oss innsikt i samfunnet vi lever i, og hvor vi er på vei. Anne-Lise With ser på filmens unike evne til å skildre både de kollektive og de individuelle minnenes plass i hverdagsvirkeligheten vår. Mens Margrethe Bruun Vaage skriver om de moralske vurderingene vi gjør når vi ser en film, og hvor ofte vi gjør dette ureflektert og på autopilot.

I Acts of Meaning poengterer psykologen Jerome Bruner «our «dazzling» intellectual capacity to envision alternatives – to conceive of other ways of being, of acting, of striving.» Både fornuft og det vi oppfatter som rasjonelt, vår fantasi og forestillingsevne, trenger «næring» og assosiasjonsmuligheter. I stedet for å se på filmens status i forhold til det vi tenker er objektive fakta og realistisk virkelighetsskildring, bør vi kanskje heller tenke over hva en film, om den nå er sosialrealistisk, fantastisk eller ren underholdning kan tilføre den virkeligheten vi lever i. Og vår evne til å forestille oss endring.

Ingrid Rommetveit

 



Relatert

Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi

Siste Z: «Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag

Filmen, mitt vindu mot verden

Siste Z: Nesten alt det jeg kan og vet om verden, har jeg lært fra film, skriver Anne Gjelsvik. Som forfatter og forsker har hun jobbet med tema som vold, terrorisme, og krig i mediene. Her forteller hun om filmens rolle i å formidle og bearbeide virkelighet. | kun utdrag

Moral, straff og hevn på film

Siste Z: Filmviter Margrethe Bruun Vaage kaster i denne artikkelen lys over en de mørke avkrokene i menneskesinnet som får fritt spillerom når vi ser underholdningsfilm: Tilfredstillelsen i å se noen bli straffet. | kun utdrag


Fra siste Z

Å se for seg fremtiden – intervju med Thomas Seeberg Torjussen

–  Det er lettere å ta en verden du kjenner og ødelegge den. Det er mye vanskeligere å bygge en verden som har blitt bedre. Manusforfatter og serieskaper Thomas Seeberg Torjussen forteller om fremtidsserien Kuppel 16.

Å koble fra, for å koble til: sci-fi

Hvorfor har denne tidligere utskjelte genren blitt så populær? Hva er det som lokker tilskuerne til sci-fi-filmene som lages i dag? | kun utdrag

Minnevirkelighet i fiksjonsfilm – en kort filmhistorie

Hvordan viser film oss minner, hukommelse og subjektive virkeligheter? Anne-Lise With tar oss med gjennom filmhistorien for å vise hvordan filmskapere har vist oss ulike minnevirkeligheter, bare mulig å kunne skildre på film.  | kun utdrag


Fra arkivet

Michael Ceras mange like ansikter

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag

Film i grenseland – en ny realisme?

Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av [...] | kun utdrag

Melodramaet, filmen, det moderne

Z #4 2003: Melodramaet vil rive oss med, bevege oss til tårer, gjøre tydelig for oss hva som er viktig og [...] | kun utdrag