Å bryte reglene – en samtale med Mona Fastvold
The World to Come, Mona Fastvold 2020. Foto: SF Studios
Om skeiv kjærlighet i et kostymedrama, og selvpåførte, analoge begrensninger.
Med The World to Come ville Fastvold vise hvordan en skeiv kjærlighetshistorie kunne sett ut for halvannet århundre siden. Filmen hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Venezia i 2020, der den også vant lhbti-prisen Queer Lion. Vi møttes over Zoom for en samtale om filmen.
TweetRelatert
«Det som ikke finnes på film, finnes ikke» – en samtale om skeiv sex på film
Z #1 2022: I dag drysser prisene over kritikerroste skeive filmer, og sex er skildret oftere og mer eksplisitt enn noen gang før. Kanskje var det derfor gjestene umiddelbart sa ja, til å prate om skeiv sex på film?
Kajillionaire – å fordrive ensomhet gjennom film
Z #1 2022: Livet til Old Dolio tar en brå vending idet hennes foreldre inviterer en fremmed kvinne inn i familiens svindlervirksomhet. | kun utdrag
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Brødre i blod og overskridelser
Z #4 2017: De kjennetegnes gjerne av hyppig bruk av banneord, grov vold og brudd på normer. McDonagh-brødrene har beriket britisk film med noen av de beste tilskuddene av svart humor de siste ti årene. | kun utdrag
X kan bety eksperimentell, kan bety anonymitet, kan bety uten tittel
Z #5 1986: I norsk sammenheng er X blitt en film som skiller seg ut. Den er både personlig og preget av en [...] | kun utdrag
Kvinnene som ser rødt
Z #1 1999: Hvordan kan man påstå at det finnes noe positivt i amerikanske lavbudsjettsfilmer, hvor handlingen er fokusert på kvinner som blir voldtatt og hevner seg? Faktisk gir rape-revenge-filmer oss heltinner som er så tøffe og benhårde at vi bare må like dem, mener Tonje Hardersen.
