Av Kathleen Rowe Karlyn

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Bringing Up Baby, Howard Hawks 1938

 

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2021 Bestill nummeret



Relatert

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Z #2 2021: Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Romantiske komedier, en selvmotsigende sjanger

Av Timotheus Vermeulen

Z #2 2021: Romcoms pleide å være søte, inderlige og sett med dagens øyne: Høyst problematiske. Men i dagens mer kyniske, krisestemte samfunn lever de romantiske komediene fortsatt i beste velgående. Hvordan klarer de det? | kun utdrag

Filmestetikk og kjønnsidentitet

Av Kirsten Mark og Lars Thomas Braaten

Z #3 1984: Filmen har gjennom hele sin historie vært et sterkt mannsdominert medium, og de rådende normer [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag

Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023

Av Atle Hunnes Isaksen

Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag


Fra arkivet

Min barnekamp

Av Tonje Hardersen

Z #2 2014: De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag

Roy Andersson satt på en gren og så utover byen

Av Maria Fosheim Lund

Z #2 2012: - Jeg er ingen naturromantiker, nei det er jeg ikke, forteller Roy Andersson. Den svenske regissøren står midt i innspillingen av En due satt på en en gren og funderte på tilværelsen, den siste filmen i trilogien som begynte med Sanger fra andre etasje (2000) og Du levande (2007) - og som i følge Andersson blir hans beste. | kun utdrag

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Av Ulrik Eriksen

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag