Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Annie Hall, Woody Allen 1977

 

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2021 Bestill nummeret



Relatert

Romantiske komedier, en selvmotsigende sjanger

Z #2 2021: Romcoms pleide å være søte, inderlige og sett med dagens øyne: Høyst problematiske. Men i dagens mer kyniske, krisestemte samfunn lever de romantiske komediene fortsatt i beste velgående. Hvordan klarer de det? | kun utdrag

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Z #2 2021: Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Det problematiske kjærlighetsforholdet i Woody Allens Manhattan

Blogg: I Manhattan spiller Woody Allen en 42-åring i et forhold til en 17 år gammel jente. Men framstilles dette egentlig på en så «normaliserende» måte som det hevdes i HBO-serien Allen v. Farrow? Aleksander Huser ser nærmere på hvordan forholdet skildres i filmen, og på et lignende «mai-september»-forhold i Husbands and Wives


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Om kyss og utelatelser – den amerikanske filmens lange ungdomstid

Z #2 2013: Noen av filmhistoriens mest glamorøse, uforglemmelige filmkyss finner vi i Hollywood-filmer laget i perioden mellom 1934 og 1966, en tid da Hollywoods selvsensur gav strikse instrukser om hva man kunne vise - og ikke vise på film. Her er et kyss definitivt ikke bare et kyss. | kun utdrag

Norsk dokumentarfilm anno 2012: Kamera som vitne og våpen

Z #3 2012: Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken. | kun utdrag

Babelsk filmforvirring – flerspråkversjoner og tidlig norsk lydfilm

Z #1 2006: Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften «Skal [...] | kun utdrag