Romantiske komedier, en selvmotsigende sjanger

The Big Sick, Michael Showalter 2017. Foto: Norsk Filmdistribusjon

Romcoms pleide å være søte, inderlige og sett med dagens øyne: Høyst problematiske. Men i dagens mer kyniske, krisestemte samfunn lever de romantiske komediene fortsatt i beste velgående. Hvordan klarer de det?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2021 Bestill nummeret

Relatert

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Siste Z: Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Av Kathleen Rowe Karlyn

Siste Z: Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Nei, vi kan ikke være kjærester

Av Maggie Hennefeld

Siste Z: I den romantiske komediens utopiske ånd skal jeg i denne teksten gjøre mitt beste for å forbli optimistisk. | kun utdrag

Fra siste Z

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Av Kalle Løchen

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag