Nei, vi kan ikke være kjærester

Appropiate Behavior, Desiree Akhavan 2014. Foto: Visit Film Appropiate Behavior, Desiree Akhavan 2014. Foto: Visit Film

 

«Can’t we be sweethearts? Why don’t we fall in love?
Right from the start, you’re the girl I’m dreamin’ of.
Oh can’t you see, you’re the one and only girl for me?
Ba, baba, bah baba bah bah»
«Can’t We Be Sweethearts», The Cleftones

I den romantiske komediens utopiske ånd skal jeg i denne teksten gjøre mitt beste for å forbli optimistisk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2021 Bestill nummeret



Relatert

Lesbisk, jeg. Nei, nei. Nei?

Z #2 2021: But I’m a Cheerleader – en lettbeint og fargerik komedie om noe så forferdelig som konverteringsterapi.

Romantiske komedier, en selvmotsigende sjanger

Z #2 2021: Romcoms pleide å være søte, inderlige og sett med dagens øyne: Høyst problematiske. Men i dagens mer kyniske, krisestemte samfunn lever de romantiske komediene fortsatt i beste velgående. Hvordan klarer de det? | kun utdrag

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Del 3: Etter filmen

Z #4 2012: Sveinung Golimo: - Noko av det eldre materialet vårt er lagra på format som me knapt nok veit kva heiter | Jon Arild Olsen: - Nasjonalbiblioteket har ein strategi om å gå over til full digital bevaring | kun utdrag

Bolero á lá Cannes

Z #3 1992: Zs utsendte har som vanlig gått sine egne veier i Cannesfestivalens markedslabyrint. Han [...] | kun utdrag

Les alt, se alt, vær subjektiv

Z #2 2016: Rett som det er beskyldes filmkritikken i aviser og etermedier for å være «et handlingsreferat, ispedd subjektive evalueringer …». Det skjedde senest i forordet til den interessante Montages-boka Analysen – norsk film 2015. Om jeg lykkes i å skrive noe interessant om film i stedet for bare å gi en overflatisk forbrukerveiledning, får mine lesere bedømme. Men ambisjonen min er ukentlig å bidra til å pirre deres nysgjerrighet og utvide deres filmsmak. | kun utdrag