And I’m gonna marry Donald Trump

Die Hard i New York, John McTiernan 1995

 

Om fascistisk estetikk og rasediskurs i Die Hard-filmene

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2021 Bestill nummeret



Relatert

Mennesket må dominere

Z #1 2021: Det gjennommilitariserte samfunnet i Starship Troopers avfeier alle moralske dilemmaer. Hvordan fungerer Paul Verhoevens bejublede og utskjelte film i 2021? | kun utdrag

Flaggermussolini – Zack Snyders totalitære verden

Z #1 2021: Diplomati? For pingler! Spedbarnsmord? Dritfett! Galskap? Dette er jo Sparta.

Bølgen i Spektrum

Z #1 2021: Aggressiv nasjonalisme og storslått idoldyrking. Når Melodi Grand Prix får OL-psykose, blir virkemidlene ubehagelige. | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Øyeblikkets tyranni – Norsk dokumentarfilm anno 2005

Z #3 2005: Mye av dagens norske dokumentar er egentlig kun utvidete og forvokste reportasjer. De har [...]

No exit – a bit of the good old ultraviolence

Z #2 1994: Filmen er påvirket av virkeligheten – virkeligheten påvirkes av filmen – filmen er en [...] | kun utdrag

En popsang i en film

Z #1 2015: «If I ever» av Frode Johannessen feat Eili Harboe, i Kyss meg for faen i helvete (Kristiansen, 2013) | kun utdrag