Michelangelo Antonionis betydningsfulle overflater
L’avventura, Antonioni 1960. Foto: Nasjonalbiblioteket
I Michelangelo Antonionis filmer snakker rollefigurer og steder med hverandre. Når noen trer inn i et rom, vil rommet på sin side ikke bare reflektere deres sinnstilstand, men også skyte nytt innhold inn i vår opplevelse av dem. Regissørens fascinasjon for fremmedgjøring og identitetskrise er alltid dypt sementert i naturen og arkitekturen som omgir dem.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Ukraina i fokus
Z #3 2022: I Kortfilmfestivalens «Land i fokus: Ukraina»-program var det flere filmer som skilte seg ut som både minneverdige og viktige for å forstå utviklingen landet har gjennomgått de siste årene. | kun utdrag
Filmvurdering – En grunnleggende strategi
Z #2 1990: Inspirert av David Bordwell og Kristin Thompsons bok «Film Art: An Introduction», [...] | kun utdrag
Himmel og Helvete saken: kunst og ytringsfrihet på tiltalebenken
Z #4 1995: Beate Jacobsen og Tove Sivertsen i samtale med Zs Jon Iversen | kun utdrag
