Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer.
TweetRelatert

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film
Z #3 2020: Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Smertepunkter og hverdagsligheter
Z #3 2020: Årets norske korte dokumentarer holdt et jevnt godt nivå, de utenlandske var generelt for lunkne. Gunnar Iversen om konkurransefilmene i årets internasjonale kortdokumentarprogram. | kun utdrag

Film, kunst og kvalitet – refleksjoner rundt årets norske kortfilmer
Z #3 2007: Hva er egentlig en kortfilm? Og hvordan kan vi diskutere en films kvalitet? Hvilket forhold [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

… men det er bare min mening.
Z #2 2016: Filmkritikere representerer aldri et publikum. Vi bør skrive deretter. | kun utdrag

Fragmenter fra et forhold
Z #3 2004: Eskil Vogts eksamensarbeid Les étrangers er en nennsom balansegang mellom intim [...]

Prosjektet Blair Witch og «found footage»-skrekkfilmen
Z #1 2016: En gang - for hundrevis av filmer siden, og det som også tilfeldigvis var en regntung kveld i oktober - snubla jeg og min like filmfanatiske venninne inn på Filmteatret. I et hjørne sto det en filmplakat i svart/hvitt som egentlig ikke sa oss noe om hva slags film den reklamerte for. Tittelen var også underlig: The Blair Witch Project? Og traileren, rarest av alt. Tre ungdommer som løp rundt i skogen og … skreik? | kun utdrag