Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Petra von Kants bitre tårer, Rainer Werner Fassbinder 1972

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2019 Bestill nummeret

Relatert

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

Z #4 2019: «Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Vesttysk medvind og samfunnspuls

Av Anne-Lise With

Z #4 2019: Bundesrepublik Deutschland (BRD) var en relativt ung stat da «Der Neue Deutsche Film» gjorde sitt inntog på 60-70-tallet. Det var drøyt 20 år siden andre verdenskrig tok slutt og en ny generasjon og et nytt samfunn hadde vokst fram, med et presserende behov for at dette også skulle speiles i samtidens filmer. | kun utdrag

Mørke hjerter

Av Einar Aarvig

Z #4 2019: Om gullfeber, krautrock og strategier i Aguirre: Guds vrede. | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag