Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Petra von Kants bitre tårer, Rainer Werner Fassbinder 1972

 

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2019 Bestill nummeret



Relatert

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Z #4 2019: «Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Vesttysk medvind og samfunnspuls

Z #4 2019: Bundesrepublik Deutschland (BRD) var en relativt ung stat da «Der Neue Deutsche Film» gjorde sitt inntog på 60-70-tallet. Det var drøyt 20 år siden andre verdenskrig tok slutt og en ny generasjon og et nytt samfunn hadde vokst fram, med et presserende behov for at dette også skulle speiles i samtidens filmer. | kun utdrag

Mørke hjerter

Z #4 2019: Om gullfeber, krautrock og strategier i Aguirre: Guds vrede. | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Måtte de andre snakke om sin egen skam, jeg snakker om min

Z #5 1986: Med disse ordene innleder Helma Sanders-Brahms filmen Tyskland – bleke mor som i høst finnes [...] | kun utdrag

Høyrepopulisten som auteur – hurtigspoling gjennom Clint Eastwoods regikarriere

Z #1 1998: Siden Sergio Leones dollartrilogi, har Clint Eastwood vært mest kjent som beintøff revolvermann. [...] | kun utdrag

Noen tanker om adaptasjoner. Og om fiksjon og fakta.

Z #2 2010: I disse dager skytes Nikolaj Frobenius delvis selvbiografiske oppvekstroman. I seks punkter oppsummerer Frobenius noen av paradoksene han stilles overfor når virkelighet omsettes i litteratur som igjen adapteres til fiksjonsfilm. | kun utdrag