Western med sans for detaljer – The Sisters Brothers

The Sisters Brothers. Foto: Arthaus The Sisters Brothers. Foto: Arthaus

 

Brødre holder sammen i tykt og tynt, selv om de er leiemordere og dusørjegere, i Jacques Audiards (Profeten, Deephan) nye western.

Brødrene Eli og Charlie Sisters (spilt av John C. Reilly og Joaquin Phoenix) er beryktede pistolmenn og dusørjegere som jobber for Kommandanten (Rutger Hauer). Han sender dem ut for å fange og torturere Hermann Kermit Warm (Riz Ahmed), en kjemiker som har funnet en formel for å oppdage gull i elveleier. I 1850-årenes Oregon i USA, der handlingen finner sted, er en slik formel en verdifull nyvinning som kan gi stor profitt til den som kjenner den, og gullrushet i staten fører til stor tilstrømming av nybyggere østfra.

Warms partner, John Morris (Jake Gyllenhaal), jobbet tidligere for Kommandanten, men ble overtalt til å hjelpe Warm med å danne et idealistisk samfunn i Dallas for pengene de tjener på «gullgravingen». Warm er en karismatisk person, så når Sisters-brødrene endelig finner ham, blir de enige om å jobbe sammen og la Kommandanten seile sin egen sjø. Det får naturligvis konsekvenser.

Hvem som er gode og hvem som er onde i denne historien er ikke hovedfokuset i filmen, det er heller en nyansert og realistisk fremstilling av livet på denne tiden. Det er Eli og hans perspektiv filmen følger tettest. Han er lei av livet som leiemorder, og vil etablere seg, mens broren Charlie trives med å være omstreifer, og jakte på ofrene Kommandanten peker ut. De motstridende interessene splitter brødrene, men de holder sammen allikevel.

The Sisters Brothers. Foto: Arthaus The Sisters Brothers. Foto: Arthaus

 

The Sisters Brothers er en annerledes western i det at den ikke bare handler om å slakte hverandre ned i salonger. Her skildres hverdagsliv blant nybyggere, og Elis første møte med en tannbørste han har kjøpt er en underholdende seanse. For selv om filmen er et drama med mye action, får vi også komiske pustepauser. En annen scene skildrer nærgående en edderkopps effekt på Eli når den kryper inn i munnen hans mens han sover.

Scener som dette gjør The Sisters Brothers realistisk i skildringen av livet på denne tiden, da moderne byer begynte å dannes, men reiser fremdeles skjedde primitivt. Det er også den første westernfilmen jeg har sett hvor karakterene får møte havet. Det er denne sansen for detaljer som gjør at jeg liker denne western-filmen mer enn jeg vanligvis liker filmer i denne genren.

Er western-filmen inne i en ny vår? Store regissører som Coen-brødrene (The Ballad of Buster Scruggs) og Jacques Audiard har begge valgt å lage filmer fra denne perioden av amerikansk historie. Er filmen et symptom på tiden vi lever i, hvor alle er sin egen lykkes smed, og ledere oppfører seg som cowboyer hvor det ene populistiske utfallet etter det andre skytes fra hofta? I så fall er The Sisters Brothers et forsøk på å motvirke denne samtidsånden med sin moral om samhold og verdien av å ha familie.



Din kommentar


Relatert

Deadwood – A hell of a place to make your fortune

Z #1 2007: I HBOs serie om den lille westernbyen Deadwood lever gangstere, horer og gullgravere et tøft liv fylt av sex, vold og sterk drikke, og fritt for innblanding fra den amerikanske stat. To hardbarka sesonger er tilgjengelige på DVD i Norge, og en tredje, avsluttende sesong er underveis.

The Hired Hand: Westernfilmens relevans og dobbelteksponering som teknikk

Blogg: Denne uka skriver Endre Eidsaa Larsen om westernsjangeren og dobbelteksponering som noe levedyktig og fullt av muligheter.

Bokanmeldelse: 2 x Sam Peckinpah

Z #3 1995: To nye bøker kaster nytt lys over den legendariske western-regissøren Sam Peckinpah, men hvorfor [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Bjørn Floberg – mer mann enn metode

Z #1 2013: Det suverene ligger i det Bjørn Floberg alltid tar med seg til rollen, og ikke klarer å skjule.

Absolutt pang pang? Om krig og dataspill

Z #1 2014: Er krigsspill i seg selv problematiske, eller kan sjangeren også utvikle spillerens evne til innlevelse og refleksjon? Med utgangspunkt i et seminar om krig og dataspill, avholdt under Movies on War-festivalen på Elverum, presenteres her noen aktuelle problemstillinger knyttet til krig og dataspill.

Nysgjerrighet og ydmykhet

Z #2 2016: Helt sentralt i min «metode» er at arkene skal være så blanke som mulig når jeg begir meg inn i en film. Jeg følger overhodet ikke med på de bransjemessige aspektene ved film, ser aldri trailere og diskuterer ikke kommende filmer med andre, som stort sett vet jeg ikke er interessert så de holder munn. Nysgjerrigheten etter å utforske jomfruelig terreng blir dermed en av de mest markante drivkreftene. | kun utdrag