Av Vanja Ødegård

Musikk og modernitet i Mississippi – O Brother, Where Art Thou

O Brother, Where Art Thou?, 2000 O Brother, Where Art Thou?, 2000

 

Noen filmer elsker man bare hver gang man ser dem. Selv om man har blitt eldre, selv om man vet mer om kunst og kultur, selv om man har forandret seg betraktelig siden første gang man så dem, holder de mål.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2019 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Av Ina Strøm

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Av Hedda Robertsen

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

«Prostitute»: En «ålreit film» eller ikke tidsriktig nok?

Av Håkon Skogrand

Z #4 1983: Hvordan kan det ha seg at en viktig film blir importert til Norge for deretter å bli liggende på [...] | kun utdrag

Alene mot alt – et møte med Egil Haraldsen

Av Bård Flaen

Z #2 2002: Jeg står i et stort atelier midt i Oslo sentrum. Døren stod på gløtt så jeg slapp meg inn [...] | kun utdrag

Forord

Av Ingrid Rommetveit

Z #4 2008: «Formidling av erkjennelser er i Norge dessverre nærmest å regne som en undergrunnsaktivitet. [...]