En land for nevenyttige menn

No Country for Old Men, 2007

Noen av filmene jeg liker best er filmer jeg ikke helt kan sette fingeren på hvorfor jeg liker. Slik er det også med No Country for Old Men.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2019 Bestill nummeret

Relatert

Når lyden former verden

Av Peter Albrechtsen

Z #1 2011: Det intime drama har fått en ærerik renessanse de senere årene i Hollywood med de prisbelønte praktverkene There Will Be Blood, No Country for Old Men og The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Filmenes lydside er en avgjørende del av dette unike uttrykket, og Peter Albrechtsen har i den anledning snakket med filmenes lyddesignere om hvordan man ved hjelp av lyd kan forme verden, vekke sansene og gjøre psykopater sympatiske. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Selvkritikk på overtid

Av Aleksander Huser

Z #2 2016: Tja, hvor begynner man? Først kan jeg vel være ærlig om at jeg i skrivende stund allerede er en uke forbi den opprinnelige fristen for å levere denne teksten. Dessverre sier vel det noe om hvordan jeg jobber – som jo er hva jeg har blitt bedt om å skrive om her. | kun utdrag

Fordi jeg elsker film

Av Britt Sørensen

Z #2 2016: «En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.» Nicolai Scherfig | kun utdrag