En løsere form for indeksikalitet

Blade Runner 2049, Dennis Villeneuve 2017. Foto: United International Pictures

– Rachel, Benjamin Button og Botox

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2018 Bestill nummeret

Relatert

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

Av Kaisa Waldenstrøm Breiland

Z #1 2018: For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Av Truls Foss

Z #1 2018: Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

Adjø visualitet

Av Aksel Kielland

Z #1 2018: – Eller hvordan teknologien som gjorde det mulig å visualisere det umulige lærte meg å slutte å se. | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Av Jonny Halberg

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag

Fra arkivet

Ti-på -topp-komedier

Av Lars Ole Kristiansen, Guri Kulås, Le LD Ngyen, Dag Sødholt, Øyvor Dalan Vik

Z #2 2017: Z har bedt et knippe filmkritikere – Lars Ole Kristiansen, Guri Kulås, Le LD Ngyen, Dag Sødholt og Øyvor Dalan Vik - avsløre sine ti på topp-favorittkomedier gjennom tidene. Mandatet var også at dette skulle være høyst personlig, de trengte ikke velge de opplest og vedtatt «beste» komediene gjennom tidene. | kun utdrag