Fra Røros til Trondheim på 6 år: FESTIVAL I METAMORFOSE

Artikkelforfatteren fotografert under kortfilmfestivalen i 1985. Artikkelforfatteren fotografert under en velfortjent matpause. På kortfilmfestivalen i 1985.

 

 

I anledning Kortfilmfestivalens 40-årsjubileum har vi tatt et dypdykk i arkivene, og kan her by på en artikkel fra Zs aller første kortfilmnummer. Det kom ut i 1985, da festivalen holdt til i Trondheim. I denne artikkelen oppsummerte Jan Erik Holst festivalens seks første leveår – helt fra starten på Røros i 1978.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2017 Bestill nummeret



Relatert

Fra Røros til Trondheim på 6 år: Festival i metamorfose

Z #1 1985: Kortfilmfestivalen har utviklet seg til å bli det viktigste forumet for visning av korte filmer i [...] | kun utdrag

Minimalen i Trondheim – 140 filmer

Z #2 1995: Ambisjonene er i ferd med å ete opp den tidligere upretensiøse kortfilmfestivalen i Trondheim. [...] | kun utdrag

Årets nye norske kortfilmer – anmeldt

Z #1 1985: Kortfilmfestivalen i Trondheim bød på litt av hvert blant de norske bidragene. Rein amatørfilm [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Abel Gances Napoleon

Z #3 1985: Abel Gances stumfilmverk Napoleon er igjen kommet til heder og verdighet. Restaurerte versjoner med [...] | kun utdrag

Årets norske musikkvideoer anmeldt

Z #3 2008: MUSIKKVIDEO ANIMAL ALPHA Pin You All DigiBeta | 3 min | 2008 Regi: Petter Jahre Det er riktig at [...]

Cut to the Chase – om Tom Tykwers sjangerbevissthet og underholdningsvilje

Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.