Mikrofilm eksponert på Grafill

hovedbilde4 Den danske dikteren av Torill Kove er den eneste norske filmen som har vunnet en Oscar i nyere tid.


Den oppmerksomme leser av Zs papirutgave har neppe unngått å legge merke til at animasjonsfilmprodusenten Mikrofilm feiret sitt tjueårsjubileum i fjor.

Med siste utgave av Z i 2016 fulgte det nemlig en Pussig jubileumsbok redigert av Thoma Hylland Eriksen og historien om origamijenta-regissør Dag Johan Haugerud. Boka Eksponerte Minner fra de Snille Møkkajentene som utgjør Mikrofilm. Det føles nesten Skummelt når disse animasjonsfilmens Bygningsarbeidere forserer nyttårsBøygen og fortsetter sin Happy jubileumsfeiring inn i det nye året. I galleri Grafill viser Mikrofilm i disse dager en Leonidestorm av rekvisitter, filmer, dilldall og rene kunstverk fra sin nå tjuettårige historie. En historie som blant annet inkluderer Norges eneste Oscar-pris i nyere tid, den Torill Kove mottok for Den danske dikteren i 2007.

Torsdag den 26. januar klokka åtte om morgenen inviterte Mikrofilmerne til early-nerd frokost, utstillingsåpning og presentasjon av sin nye film Verdens mellomste fisk. En nydelig animasjon som gir et aldri så lite spark til medienes tendens til å løpe i flokk rundt de mest forunderlige nyhetssaker. I forkant av filmvisningen presenterte regissør Cathinka Tanberg noe av det enorme arbeidet som ligger bak en animasjonsfilm selv om den bare varer i ti minutter.

I løpet av tjue år har Mikrofilm laget rundt 35 frie animasjonsfilmer og enda flere reklamesnutter, oppdragsfilmer og vignetter. Mange av titlene skjuler seg i kursivene her. Det er bare begynnelsen. Nå jobber de videre med Oscar-Torills nye kortfilm Tråder, en helaftens tegnefilm om Amundsen og Nobile i regi av ur-mikrofilmer Kajsa Næss og en kinofilm for barn, Morgenfugl og murmeldyr, regissert av Annette Saugestad Helland.

Er du i nærheten av Rådhusplassen i Oslo før den 5. februar så kan du stikke innom Mikrofilm på Grafill i Rosenkrantzgata 21, men Du velger selv, Sa mor.



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Solanas og risikoens estetikk – notater om en mangfoldig filmfortelling

Z #2 1987: På slutten av 60-tallet var den argentinske regissøren Fernando Solanas en av Sør-Amerikas mest [...] | kun utdrag

Fenomenet Takashi Miike

Z #4 2011: Mens du leser dette har sikkert Takashi Miike laget en ny film. Og mens jeg arbeidet med denne korte artikkelen lagde han helt sikkert en annen film. Takashi Miike er mer enn en av de mest kjente filmregissørene i Japan i dag. Han er et fenomen. | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Z #1 2012: Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag