Mikrofilm eksponert på Grafill

hovedbilde4 Den danske dikteren av Torill Kove er den eneste norske filmen som har vunnet en Oscar i nyere tid.


Den oppmerksomme leser av Zs papirutgave har neppe unngått å legge merke til at animasjonsfilmprodusenten Mikrofilm feiret sitt tjueårsjubileum i fjor.

Med siste utgave av Z i 2016 fulgte det nemlig en Pussig jubileumsbok redigert av Thoma Hylland Eriksen og historien om origamijenta-regissør Dag Johan Haugerud. Boka Eksponerte Minner fra de Snille Møkkajentene som utgjør Mikrofilm. Det føles nesten Skummelt når disse animasjonsfilmens Bygningsarbeidere forserer nyttårsBøygen og fortsetter sin Happy jubileumsfeiring inn i det nye året. I galleri Grafill viser Mikrofilm i disse dager en Leonidestorm av rekvisitter, filmer, dilldall og rene kunstverk fra sin nå tjuettårige historie. En historie som blant annet inkluderer Norges eneste Oscar-pris i nyere tid, den Torill Kove mottok for Den danske dikteren i 2007.

Torsdag den 26. januar klokka åtte om morgenen inviterte Mikrofilmerne til early-nerd frokost, utstillingsåpning og presentasjon av sin nye film Verdens mellomste fisk. En nydelig animasjon som gir et aldri så lite spark til medienes tendens til å løpe i flokk rundt de mest forunderlige nyhetssaker. I forkant av filmvisningen presenterte regissør Cathinka Tanberg noe av det enorme arbeidet som ligger bak en animasjonsfilm selv om den bare varer i ti minutter.

I løpet av tjue år har Mikrofilm laget rundt 35 frie animasjonsfilmer og enda flere reklamesnutter, oppdragsfilmer og vignetter. Mange av titlene skjuler seg i kursivene her. Det er bare begynnelsen. Nå jobber de videre med Oscar-Torills nye kortfilm Tråder, en helaftens tegnefilm om Amundsen og Nobile i regi av ur-mikrofilmer Kajsa Næss og en kinofilm for barn, Morgenfugl og murmeldyr, regissert av Annette Saugestad Helland.

Er du i nærheten av Rådhusplassen i Oslo før den 5. februar så kan du stikke innom Mikrofilm på Grafill i Rosenkrantzgata 21, men Du velger selv, Sa mor.



Din kommentar


Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Blücher, kulturkrise på film

Z #4 1988: Oddvar Bull Tuhus’ actionfilm Blücher er en mannfolkfilm i en likestillingstid. En film som [...] | kun utdrag

Det mørke speilet – Edith Carlmar og ‘Døden er et kjærtegn’

Z #1 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag

Reisefilm i Norge

Z #3 2000: Om den gjenstridige vy-estetikken. | kun utdrag