Mikrofilm eksponert på Grafill

hovedbilde4 Den danske dikteren av Torill Kove er den eneste norske filmen som har vunnet en Oscar i nyere tid.


Den oppmerksomme leser av Zs papirutgave har neppe unngått å legge merke til at animasjonsfilmprodusenten Mikrofilm feiret sitt tjueårsjubileum i fjor.

Med siste utgave av Z i 2016 fulgte det nemlig en Pussig jubileumsbok redigert av Thoma Hylland Eriksen og historien om origamijenta-regissør Dag Johan Haugerud. Boka Eksponerte Minner fra de Snille Møkkajentene som utgjør Mikrofilm. Det føles nesten Skummelt når disse animasjonsfilmens Bygningsarbeidere forserer nyttårsBøygen og fortsetter sin Happy jubileumsfeiring inn i det nye året. I galleri Grafill viser Mikrofilm i disse dager en Leonidestorm av rekvisitter, filmer, dilldall og rene kunstverk fra sin nå tjuettårige historie. En historie som blant annet inkluderer Norges eneste Oscar-pris i nyere tid, den Torill Kove mottok for Den danske dikteren i 2007.

Torsdag den 26. januar klokka åtte om morgenen inviterte Mikrofilmerne til early-nerd frokost, utstillingsåpning og presentasjon av sin nye film Verdens mellomste fisk. En nydelig animasjon som gir et aldri så lite spark til medienes tendens til å løpe i flokk rundt de mest forunderlige nyhetssaker. I forkant av filmvisningen presenterte regissør Cathinka Tanberg noe av det enorme arbeidet som ligger bak en animasjonsfilm selv om den bare varer i ti minutter.

I løpet av tjue år har Mikrofilm laget rundt 35 frie animasjonsfilmer og enda flere reklamesnutter, oppdragsfilmer og vignetter. Mange av titlene skjuler seg i kursivene her. Det er bare begynnelsen. Nå jobber de videre med Oscar-Torills nye kortfilm Tråder, en helaftens tegnefilm om Amundsen og Nobile i regi av ur-mikrofilmer Kajsa Næss og en kinofilm for barn, Morgenfugl og murmeldyr, regissert av Annette Saugestad Helland.

Er du i nærheten av Rådhusplassen i Oslo før den 5. februar så kan du stikke innom Mikrofilm på Grafill i Rosenkrantzgata 21, men Du velger selv, Sa mor.



Din kommentar


Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag


Fra arkivet

Måtte de andre snakke om sin egen skam, jeg snakker om min

Z #5 1986: Med disse ordene innleder Helma Sanders-Brahms filmen Tyskland – bleke mor som i høst finnes [...] | kun utdrag

Slutten eller begynnelsen. 60 år på kino (i Alabama og ellers i verden)

Z #2 2009: Personlig essay om film og filmkritikk av Jonathan Rosenbaum, en av de store stjernene blant verdens filmkritikere. | kun utdrag

«Prostitute»: En «ålreit film» eller ikke tidsriktig nok?

Z #4 1983: Hvordan kan det ha seg at en viktig film blir importert til Norge for deretter å bli liggende på [...] | kun utdrag