Enquete om rumensk film
Den store prøven (Graduation). Foto: Arthaus
«Det aller mest tiltalende med rumensk film er etter min mening det vanvittige mangfoldet», sier Martha Otte, som i disse dager har fokus på rumensk film under TIFF. I forbindelse med temanummeret vårt om rumensk film, Z nr. 4 2016, spurte vi noen sentrale norske og rumenske filmformidlere om landets produksjon og stilling som filmland.
Vi stilte tre spørsmål:
- Rumensk film har markert seg på en rekke festivaler de siste ti-femten årene, fått bred oppmerksomhet i pressen og mottatt priser. Hva tror du er grunnen til dette?
- Hvilke tema, stilarter og regissører har du festet deg ved?
- Hvilke filmer vil du si er de beste i denne perioden?
Tromsø-festivalens kunstneriske leder og festivalsjef Martha Otte svarer:
Martha Otte. © Photo: Ingun A. Mæhlum/Tromsø International Film Festival
Det er vel to ting som skal til for at en nasjonal cinema skal bli lagt merke til: 1) Det må komme flere filmer av en viss kvalitet innenfor et visst tidsrom og 2) den opplyste og opplysende filmoffentligheten må få sett dem. Det har klaffa utrolig bra for rumensk film på begge punktene. Vi hører stadig om likhetstrekkene (den grelle realismen, den lakoniske humoren), men det aller mest tiltalende med rumensk film er etter min mening det vanvittige mangfoldet. Det er også viktigere for meg enn hva som er «best». Tenk bare på spennet mellom Toto and his Sisters og Aferim! Det er kanskje nettopp ytterpunktene som er drivkraften i rumensk film? Det er i hvert fall ikke statlig finansiering, det vet vi.
Fra lektor Ph.D. Crina Leon ved Universitetet i Iasi, hvor hun underviser i norsk, fikk vi følgende svar:
Crina Leon
1.
Det er takket være en ung generasjon med talentfulle regissører. Den nye rumenske filmbølgen har fått god kritikk både fra rumensk publikum, som kan erfare sekvenser fra filmene og fra utlandet som er kjent med Romanias problemer i de siste tiårene fra pressen. Samtidsfilmene får kritikerros for autentisitet og regissørenes evne til å beskrive det rumenske samfunnet med et lite budsjett og uten spesialeffekter.
2.
Temaene som blir omhandlet, er knyttet til det rumenske samfunnet, enten fra den kommunistiske perioden eller fra tiden etter revolusjonen i 1989. Livet er stort sett beskrevet med tanke på ofrene fra begge disse fasene, enten det gjelder helse- og sosialsystemet, eller klasseforskjeller, forandring av mentalitet, de-humanisering, individualisme, opportunisme og tap av menneskelig verdighet. Mange av de nyere filmene er dramaer, men det er også en del komedier. Noen av de beste regissørene har vært Cristi Puiu (The Death of Mr. Lăzărescu, Sieranevada), Cristian Mungiu (4 Months, 3 Weeks and 2 Days, Beyond the Hills, Graduation), Nae Caranfil (Filantropica, The Rest Is Silence), Florin Şerban (If I Want to Whistle, I Whistle), Radu Jude (Aferim!), Corneliu Porumboiu (Police, Adjective), Sergiu Nicolaescu (Orient Express, Poker), Cristian Nemescu (California Dreamin’).
3.
Blant de mest berømte filmene fra de siste 5 årene ville jeg nevne Beyond the Hills – 2012, Child’s Pose – 2013, I Am an Old Communist Hag – 2013, Aferim! – 2015, Graduation, Dogs eller Sieranevada – 2016.
Svar fra tidsskriftet Cinemas redaktør Geir Kamsvåg:
Geir Kamsvåg
1.
Først og fremst tror jeg oppmerksomheten skyldes solid håndverk både når det gjelder regi og manus. Filmene har en originalitet og absurditet som nok kan takkes oppveksten under Ceausescu-regimet og korrupte etterfølgere i EU–staten Romania. Det hele er skarpt iakttatt av filmskapere som representerer det som har blitt kalt rumensk new wave. Filmene har kommet som et friskt pust i europeiske film som ellers har lidd under litt for mye under europuddingproduksjoner. Rumenske new wave-filmer griper gjerne inn i problemene i dagens Romania, men på en måte som alle mer eller mindre kan kjenne seg igjen i. Filmene er heller ikke fastlåste i noen spesiell sjanger.
2.
Fellesnevneren er gjerne svart humor som er arven etter en lang kommunistiske utflukt. Filmene er gjerne strengt estetiske i formen – ledet av regissører som Corneliu Porumboiu, Cristian Mungiu, Radu Muntean, Cristi Puiu og Calin Peter Netze.
3.
Mine favoritter er:
Beyond the Hills (2012), regi Cristian Mungiu
The Death of Mr. Lazarescu (2005), regi Cristi Puiu
12:08 East of Bucharest (2006), regi Corneliu Porumboiu
4 Months, 3 Weeks and 2 Days (2007), regi Cristian Mungiu
Child’s Pose (2013), regi Calin Peter Netze
Fra daglig leder i Arthaus, Svend Bolstad Jensen:
Svend Bolstad Jensen
Filmbransjen elsker bølger. Det skal ikke mer til enn 2-3 norske filmer samtidig på filmfestivalen i Cannes før vi slår oss på brystet og har en Norwave. Den bølgen kunne vi dessverre ikke surfe på særlig lenge. Mer kraft har det heldigvis vært i den rumenske bølgen som fortsetter å gi ringvirkninger ti-femten år etter.
Med Lazarescus død fra 2005 (Puiu) og Gullpalmevinneren 4 måneder, 3 uker og 2 dager fra 2007 (Mungiu) ble en hel verden oppmerksom på en ung rumensk generasjon av filmskapere som lagde hudløse portrett av vanlige mennesker fanget i et samfunn der maktmisbruk og ansvarsfraskrivelse var satt i system. Romania var på mange måter et glemt land, plutselig sto det fram med et inderlig elendighetsbilde som både fascinerte og skapte avsky. Det var filmer med alvorlige temaer som samtidig var briljante, fortellermessig og estetisk.
Jeg har alltid elsket det nære og ektefølte i østeuropeiske filmer. Stoffligheten. Det er ofte mer smak og lukt i filmer fra Ungarn, Polen og Bulgaria, enn de mer sofistikerte og polerte filmene fra vesten. Som regel er vestens filmer også mer snakkesalige, noe som tar oppmerksomheten bort fra detaljene som gjør de rumenske filmene så rike. De beste filmene fra den rumenske bølgen kunne nesten vært stumfilmer, så klare, intense og lysende er de.
TweetRelatert
RUMENSK FILM FØR «BØLGEN»: Mer enn småkrusninger
Z #4 2016: En kort innføring i rumensk filmhistorie, fra tiden før rumensk film begynte å ta filmfestivalene med storm på 2000-tallet. | kun utdrag
Du kan føle en Arthaus-film på lang avstand – Intervju med Svend Bolstad Jensen
Blogg: I forbindelse med Zs kommende spesialnummer om rumensk film fanget vi daglig leder i Arthaus – Svend Bolstad Jensen - mellom to festivaler, for en prat om både rumensk film og om Arthaus som importbyrå.
Allegorier i en ny tid
Blogg: Romania er et up and coming-filmland, og nå kan vi oppleve den rumenske filmen Sieranevada (Cristi Puiu, 2016) på norske kinoer. I denne teksten gir den rumenske journalisten og filmkritikeren Cătălin Bogdan oss sitt blikk på den nye rumenske nybølgen som filmen tilhører.
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Digitale Fortellinger – en ny type dokumentar
Z #3 2006: [byline: Eli Lea jobber med Digital Historiefortelling i Flimmer Film i Bergen. Hun har selv laget [...]
Den norske filmen
Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag
Skolekinoen: forsinket suksess
Z #2 1992: 371.000 besøk på skolekino i Norge i 1990. Tallet er større enn halvparten av alle elever i [...] | kun utdrag