Film og kritikk som samtale

Full tittel: «Film og kritikk som samtale/Filmkritikk er samtale, akkurat som kunsten/Noe annet og mer enn snylting/Slett ikke snylting»

Foto: Sigurd Moe Hetland

Hva har kritikerlivet lært meg, sett i pensjonistens bakspeil?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2016 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Kolstads euforiske De Palma-blikk

Av Dag Sødtholt

Z #4 2015: Norsk filmkritikks mest markante utøver Harald Kolstad var beryktet for sitt strenge og nedsablende blikk. Men samtidig var det få som kunne bli så begeistret over en film som ham. Brian De Palma var en filmskaper som trykket på alle de riktige kunstneriske knappene hos Kolstad. | kun utdrag

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Z #4 2021: Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.