Av Sveinung Wålengen

Scarface og hip hop – et ektepar i fuskepels

Scarface

Scarface har inspirert rap-artister helt siden kinopremieren i 1983. Også dagens generasjon med rappere lar seg tiltrekke, selv om virkningen har forandret seg.

 

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2015 Bestill nummeret



Relatert

Gangsterfilm og genrebegrepet – eller korleis bonden vart banditt i Amerika

Av Morten Brede Holm

Z #3 1986: «Gangsterfilmane fekk si eiga form av datidas produksjonsforhold og sosiale hendingar, men i [...] | kun utdrag

It has nothing to do with Satan, Mama

Av Roskva Koritzinsky

Z #4 2015: Om underkuede ungdommer og overnaturlige krefter i Brian De Palmas Carrie (1976) og Tomas Alfredsons La den rette komme inn (2008).

De Palma-glimt II

Av David Jenkins

Z #4 2015: Vi har spurt et knippe cineaster fra inn- og utland om å velge ut tre favorittscener eller -øyeblikk fra Brian De Palmas filmografi. | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Av Kathleen Rowe Karlyn

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Av Jon E. Sæter

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Av Kalle Løchen

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Nye NFI og Filmens hus – et intervju med Julie Ova

Av Jan Erik Holst

Z #4 2010: Kan et bransjehus som Filmens hus bli et kultursenter som Litteraturhuset? | kun utdrag

Komedie i svart/hvitt om et grått Norge

Av Jon Iversen

Z #4 1986: Fred Sassebo intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Inside Llewyn Davis: Djevelen ligger i detaljene

Av Helga Brekke Mathisen

Z #1 2019: Coen-brødrenes begeistring for diabolsk symbolikk åpner for en seeropplevelse på flere nivåer. Inside Llewyn Davis er dermed en film som kan skille den gudløse fra den gudfryktige, avhengig av hvor følsom man er for denne typen symbolikk. Mindre dramatisk kan man skille mellom seeren som gjenkjenner visse skikkelser fra russisk litteratur, og den som ikke gjør det. | kun utdrag