He’s in Mexico with Sally

E.T.

Foreldrenes brudd nevnes bare et fåtall ganger i E.T. – The Extra Terrestial. Men skilsmissen og fraværet gjennomsyrer likevel hele filmen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2015 Bestill nummeret

Relatert

Industrial Light and Magic

Av Per Ekse

Z #1 1983: E.T. var noe av en skuffelse for alle tilårskomne matinénisser, alle som opplevde en ny vår i [...] | kun utdrag

Opprinnelseshistorien til en nerd

Av Eric Vogel

Z #4 2013: I bygda Klæbu, to mil utenfor Trondheim, ble jeg midt i barndommen en science fiction-nerd. Mitt gateway drug var de tidlige filmene til samtidas største trollmenn på sølvduken, George Lucas og Steven Spielberg. | kun utdrag

Fortiden som besettelse i science fiction

Av Anne-Lise With

Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Av Jonny Halberg

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag

Fra arkivet

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Av Cáel M. Keegan

Z #4 2018: Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag