Han føler, hun forklarer – når filmskilsmissen havner i retten

hovedbilde KRAMER VS. KRAMER

 

Hva skal til for å enes om skilsmisse på film? Ser vi de svært ulike Kramer vs. Kramer, Mrs. Doubtfire og Vivianes Kamp opp mot hverandre, ser det ut som nøkkelen ligger i å lytte.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2015 Bestill nummeret



Relatert

Men tankene mine får du aldri – ekteskapskrise i thrillere

Z #2 2015: Kan vi selv styre hva vi til enhver tid begjærer? Den tilsynelatende hverdagsligheten ved et ekteskap kan plutselig bråsnu og sette oss i fare. Er det derfor thrillere som leker med parforhold pirrer noe i oss? | kun utdrag

Kjærlighet under kniven

Z #2 2015: Den du elsker gjennomgår en fysisk forandring, og blir til en annen. Kan du fortsatt elske ham eller henne? I filmene Time fra 2006 og Moebius fra 2013 presenterer den sørkoreanske auteuren Kim Ki-duk alternative samlivs- og bruddhistorier. Historier med dødelige konsekvenser, der østasiatiske og konfutsianske levesett svømmer på overflaten av et hav av undertrykte følelser. | kun utdrag

Fornuft og følelser i Husbands and Wives

Z #2 2015: Woody Allen har selv vært gjennom to skilsmisser og i hans filmografi fremstår monogamiet som en skjør konstruksjon. Hans filmer er en gjentagende diskusjon av mellommenneskelige relasjoner – der usikkerhet, drifter og impulser skaper en konstant uro i tilværelsen. I Husbands and Wives ser vi Allen i en mer jordnær og voksen utgave. Husbands and Wives er, som tittelen lyder, hans store film om ekteskapet. | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Mellom vitenskap og virkelighet – om cinema direct på kortfilmfestivalen 1985

Z #1 1986: Deler av Kortfilmfestivalen sto i den antropologiske filmens tegn, blant annet en hel avdeling med [...] | kun utdrag

La de små barn komme av seg selv

Z #2 1992: Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke [...] | kun utdrag

Medievold …mer ufarlig enn det meste

Z #2 1995: Dataspill er kult og de fleste unger bruker fantasivolden i vekst og utvikling. Dette er noen av [...] | kun utdrag