Forsøk litt ømhet

PRETTY IN PINK, Andrew McCarthy, Molly Ringwald, Jon Cryer, 1986, © Paramount / Courtesy: Everett Collection

Otis Redding med «Try a little Tenderness» i Pretty in Pink (Howard Deutch, 1986).

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2015 Bestill nummeret

Relatert

Musikk tel arbe’

Av Martin Bjørnersen

Z #1 2015: Om «The Rythm of the night» med Corona i Beau Travail (Claire Denis, 1993) | kun utdrag

Soul til fjells!

Av Siri Brockmeyer

Z #1 2015: «The Bar-Keys» med Soul Finger fra Spioner som oss (John Landis, 1985) | kun utdrag

Inmensa nostalgia invade mi pensamiento

Av Audun Vinger

Z #1 2015: Ry Cooders filmmusikk til Paris, Texas (Wim Wenders, 1984) | kun utdrag

Fra siste Z

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Av William S. Mørch

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren? | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Av Alison Peirse

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag

Fra arkivet

Cut to the Chase – om Tom Tykwers sjangerbevissthet og underholdningsvilje

Av Jan Grue

Z #2 2005: De siste femten årene har spennende ting skjedd med etablerte underholdningssjangere på begge sider av Atlanteren, kanskje først og fremst innen gangsterfilm og noir. Som generasjonen som debuterte i kjølvannet til Quentin Tarantino har vist, kan imidlertid lek med sjangerkonvensjoner forbausende raskt bli til nye og like rigide regler. Tom Tykwer utmerker seg derimot som en av de europeiske regissørene som best har utnyttet underholdningsfilmens kreative muligheter, og Lola er hans beste prestasjon i så måte.