ZOMBIE – THE RESURRECTION OF TIM ZOM
Ingen zombie-film det her, men en ganske så interessant dokumentarfilm om skateboardstjernen Tim Zom. Med fantastiske skateboardsekvenser. Filmen handler også om hvor verden kan føre deg, eller og antageligvis – mest, ikke føre deg, hvis du er vokst opp i ghettoen i Rotterdam. Tim Zom er, på grunn av sitt enorme talent, et ekstremt unntak …
Nederlandske Tim Zom – med kallenavnet Zombie – er en Nike- og Monster-sponset profesjonell skateboarder, og en av verdens beste skatere. (Historien om hvordan han faktisk kom inn i Nikes stall, er for øvrig ganske så kostelig i seg selv, når den først fortelles.) I filmens anslag møter vi ham som stjerne. Han har, igjen, vunnet et verdensmesterskap i skateboard. Reportere og fans vrimler rundt ham for å få tatt bilder. I løpet av filmen får vi imidlertid et innblikk i Tims oppvekst og liv, og når vi igjen ser ham vinne et mesterskap mot slutten av filmen, ser vi hans nåværende sponsede stjernestatus i et helt annet lys.
Tim har vokst opp i ghettoen i Sør-Rotterdam, og som så mange andre av barna derfra droppa han ut av skolen i ung alder. Vi får et innblikk i et oppvekstmiljø uten håp. Tim selv har en kriminell bakgrunn (Vold? Ran? Her er filmen litt vag), og har vært i fengsel flere ganger. Vi får intervjuer med de som står ham nær, blant annet mor og bestemor, Nike-representant og kjæresten hans. Ut fra filmen kan det virke som det er nettopp kjæresten som har vært redningen hans, og er den direkte årsaken til at han nå klarer seg så bra. Og selv om faren ikke lever lenger, ligger han, og hans betydning for Tim, som et ekstra lag i hele filmen.
Regissør Billy Pols har tidligere jobbet med reklamefilm, og det syns i filmen, som er en utrolig lekkert utført dokumentar. Filmen veksler mellom farger og stemningsfulle sort/hvitt-sekvenser, innimellom de obligatoriske talking heads-sekvensene som intervjuene utgjør. Noen få sekvenser er også animerte (fordi innslagene som egentlig skulle være der er fjernet ved rettsordre.) Og de imponerende skateboardscenene gir filmen en rask og intens rytme.
Zombie (2014) er en temmelig fascinerende dokumentarfilm. Delvis askepott-historie, delvis: herregud, for noen liv man skal leve hvis man har sjans til å overleve om man kommer fra ghettoen i Rotterdam. OK, Tim overlever. Hittils. Hvor mange av de andre fra de samme miljøene gjør det samme? I en sekvens får vi klipp av alle personene vi har blitt kjent med i filmen, en etter en, lydlagt av Aimee Manns fantastiske sang «Wise up». For oss som kjenner bruken av denne sangen i P.T Andersons Magnolia får selvfølgelig denne sekvensen en ekstra dybde. Men det er en flott og sår scene som nok fungerer godt uavhengig av kunnskap om lignende scener i andre filmer.
Tim slentrer rundt i bildene og gjør sine vanvittige skateboard tricks, og i de få intervjusekvensene med ham gir et sårbart og godt inntrykk. Vi ser dessuten klipp av skateboard-forsøk som ikke funker, i en collage som det faktisk gjør direkte vondt å se på.
I en sekvens hos legen får vi vite at Tim har ødelagt kroppen sin, den han lever av, med all skateboardingen. Han er 25 år i filmen, men kan toppen holde et par år til. Så selv om filmen har en veldig «happy ending» (og den er voldsom!), sitter man igjen med en sår følelse av at denne, som alt annet her i livet, er ganske midlertidig.
Superfin klipping av skate-scener, for de som er interessert i det. Fin film om alt annet for oss andre …
Filmen kan du se på seminaret Game of Screens den 4 oktober i Filmens hus. Eneste sjanse til å se den i Norge.
Filmen var en av de desiderte publikumsfavorittene på Rotterdam Internasjonale Filmfestival i år ( ble slått i kåringen av en eneste stemme mer til Nebraska.)
Tweet
Relatert

Grimstadblogg juni 2012: Indisk kvinnesak og boliviansk kokain
Blogg: Den norske kortfilmfestivalen ser ikke ut til å avstedkomme de helt store overskriftene i norske riksmedier i år og de lokale var mest opptatt av den filminteresserte kronprinsens nærvær under festivalåpningen. For meg er indisk kvinnesak og film om de norske kokainsmuglerne i Bolivia mest interessant så langt.

Searching for Sugar Man
Blogg: Detroit-baserte Sixto Rodriguez utga en singel og to LP-er i tidsspennet 1967 - 1973. De floppet fullstendig. Ja, bortsett fra at de etter hvert solgte til platinum i Sør-Afrika - og Australia … Musikkdokumentaren Searching for Sugar Man (Malik Bendjelloul, 2012) forteller historien om to sørafrikanske fans’ jakt etter Rodriguez, en underholdende historie mer fantastisk enn de fleste fiksjonsfilmer.

Diana Saqeb – en afghansk filmskaper
Blogg: Diana Saqeb er en av flere kvinnelige filmskapere i Afghanistan. Etter 14 år som flyktning i Iran er hun vendt tilbake til mødrelandet. Kampen for kvinnenes rettigheter står sentralt for den modige Diana.
Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet

Film i grenseland – en ny realisme?
Z #4 2004: I dagens filmbilde presser det seg fram en rekke filmer som provoserer gjennom sin framstilling av sex og vold. Disse filmene som ligger i et grenseland har flere fellestrekk. Svein Viggo Jacobsen argumenterer for at det er snakk om en ny form for realism i kombinasjon med en forflytning av pornografiske uttrykk over i kinofilmen. | kun utdrag

Å begripe det ubegripelige – eller det første møtet med David Lynch filmatiske univers
Z #2 2011: Ingrid Dokka om sitt møte med Eraserhead. | kun utdrag

Ukraina i fokus
Z #3 2022: I Kortfilmfestivalens «Land i fokus: Ukraina»-program var det flere filmer som skilte seg ut som både minneverdige og viktige for å forstå utviklingen landet har gjennomgått de siste årene. | kun utdrag