ZOMBIE – THE RESURRECTION OF TIM ZOM

hovedbilde

Ingen zombie-film det her, men en ganske så interessant dokumentarfilm om skateboardstjernen Tim Zom. Med fantastiske skateboardsekvenser. Filmen handler også om hvor verden kan føre deg, eller og antageligvis – mest, ikke føre deg, hvis du er vokst opp i ghettoen i Rotterdam. Tim Zom er, på grunn av sitt enorme talent, et ekstremt unntak …

Nederlandske Tim Zom – med kallenavnet Zombie – er en Nike- og Monster-sponset profesjonell skateboarder, og en av verdens beste skatere. (Historien om hvordan han faktisk kom inn i Nikes stall, er for øvrig ganske så kostelig i seg selv, når den først fortelles.) I filmens anslag møter vi ham som stjerne. Han har, igjen, vunnet et verdensmesterskap i skateboard. Reportere og fans vrimler rundt ham for å få tatt bilder. I løpet av filmen får vi imidlertid et innblikk i Tims oppvekst og liv, og når vi igjen ser ham vinne et mesterskap mot slutten av filmen, ser vi hans nåværende sponsede stjernestatus i et helt annet lys.

Tim har vokst opp i ghettoen i Sør-Rotterdam, og som så mange andre av barna derfra droppa han ut av skolen i ung alder. Vi får et innblikk i et oppvekstmiljø uten håp. Tim selv har en kriminell bakgrunn (Vold? Ran? Her er filmen litt vag), og har vært i fengsel flere ganger. Vi får intervjuer med de som står ham nær, blant annet mor og bestemor, Nike-representant og kjæresten hans. Ut fra filmen kan det virke som det er nettopp kjæresten som har vært redningen hans, og er den direkte årsaken til at han nå klarer seg så bra. Og selv om faren ikke lever lenger, ligger han, og hans betydning for Tim, som et ekstra lag i hele filmen.

tim-zom

Regissør Billy Pols har tidligere jobbet med reklamefilm, og det syns i filmen, som er en utrolig lekkert utført dokumentar. Filmen veksler mellom farger og stemningsfulle sort/hvitt-sekvenser, innimellom de obligatoriske talking heads-sekvensene som intervjuene utgjør. Noen få sekvenser er også animerte (fordi innslagene som egentlig skulle være der er fjernet ved rettsordre.) Og de imponerende skateboardscenene gir filmen en rask og intens rytme.

Zombie (2014) er en temmelig fascinerende dokumentarfilm. Delvis askepott-historie, delvis: herregud, for noen liv man skal leve hvis man har sjans til å overleve om man kommer fra ghettoen i Rotterdam. OK, Tim overlever. Hittils. Hvor mange av de andre fra de samme miljøene gjør det samme? I en sekvens får vi klipp av alle personene vi har blitt kjent med i filmen, en etter en, lydlagt av Aimee Manns fantastiske sang «Wise up». For oss som kjenner bruken av denne sangen i P.T Andersons Magnolia får selvfølgelig denne sekvensen en ekstra dybde. Men det er en flott og sår scene som nok fungerer godt uavhengig av kunnskap om lignende scener i andre filmer.

Tim slentrer rundt i bildene og gjør sine vanvittige skateboard tricks, og i de få intervjusekvensene med ham gir et sårbart og godt inntrykk. Vi ser dessuten klipp av skateboard-forsøk som ikke funker, i en collage som det faktisk gjør direkte vondt å se på.

lyktestolpe

I en sekvens hos legen får vi vite at Tim har ødelagt kroppen sin, den han lever av, med all skateboardingen. Han er 25 år i filmen, men kan toppen holde et par år til. Så selv om filmen har en veldig «happy ending» (og den er voldsom!), sitter man igjen med en sår følelse av at denne, som alt annet her i livet, er ganske midlertidig.

Superfin klipping av skate-scener, for de som er interessert i det. Fin film om alt annet for oss andre …

Filmen kan du se på seminaret Game of Screens den 4 oktober i Filmens hus. Eneste sjanse til å se den i Norge.

Filmen var en av de desiderte publikumsfavorittene på Rotterdam Internasjonale Filmfestival i år ( ble slått i kåringen av en eneste stemme mer til Nebraska.)

Zombie-TimZom_5-0_

 

 

 

 



Din kommentar


Relatert

Waste Land

Blogg: Med en plakat som gjenskaper Marats død laget av søppel kan Waste Land av Lucy Walker ved første øyekast se ut som en film som dreier seg om kunst, søppel og død. Det gjør den også, men bare siden søppel er døde ting. Det plakaten ikke viser er en film full av gode historier, triste skjebner, men også av livsglede og optimisme på verdens største søppelfylling.

Dokumentarfilmskaperen Chris Marker er død

Blogg: En av verdens mest nyskapende og respekterte dokumentarfilmskapere døde den 30. juli, 91 år gammel. Marker har siden 1950-årene vært en sentral skikkelse i fransk kulturliv og i det internasjonale dokumentarfilmmiljøet.

Å LEVE FOR KAMERAET – JEG ER INGRID

Blogg: Stig Björkmans film om Ingrid Bergman, skuespilleren og stjernen som realiserte sine drømmer, og levde sitt liv til fulle – er blitt til en vakker og innsiktsfull film som anbefales. Både som en fin filmopplevelse - og som et innblikk i et fascinerende liv. Selv om jeg kanskje er litt overrasket over den melankolske undertonen filmen gir livet hennes som helhet.


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Dager i lys og mørke

Z #2 1986: Fernano Solanas, Wim Wenders, Masaki Kobayashi, Chris Marker, Alexander Kluge, Jean-Luc Godard, [...] | kun utdrag

Himmel og Helvete saken: kunst og ytringsfrihet på tiltalebenken

Z #4 1995: Beate Jacobsen og Tove Sivertsen i samtale med Zs Jon Iversen | kun utdrag

Fortolkningens hegemoni – om filmkritikkens usynliggjøring av estetikken

I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som [...] | kun utdrag