Å gripe virkeligheten – Norsk dokumentarfilm anno 2014
Dokumentarfilm handler om å gripe virkeligheten. Med bilder, ord og lyd fanger man inn deler av vår mangfoldige verden, og gjør disse delene forståelige. Slik at vi kan begripe dem, og slik at vi kan bli grepet; av stemmer, mennesker, historier og argumenter. Norsk dokumentarfilm kan gripe og bevege, og den er også mer mangfoldig og variert enn noensinne tidligere. Samtidig er det en tendens til at ønsket om å fortelle en god historie står i veien for viljen til å bruke genren til å si noe viktig om vår felles verden.
TweetRelatert
Norsk dokumentarfilm anno 2012: Kamera som vitne og våpen
Z #3 2012: Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken. | kun utdrag
Inn i sin tid – Norsk dokumentarfilm anno 2015
Z #3 2015: Gunnar Iversen har siden 2001 skrevet for Z om dokumentarfilmprogrammene ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Her ser han på årets trender. | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Mest opptatt av å leve – en samtale med manusforfatteren Torun Lian
Z #2 1992: Torun Lian, forfatter og dramatiker, står bak bøkene, TV-serien og filmsuksessen Frida – [...] | kun utdrag
Piratprat
Z #3 1983: Morten Kolstad har regissert en rekke filmer. Like fullt debuterer han nå med sin første [...] | kun utdrag
Virkeligheten er et annet sted
Z #1 2024: Aldersgrenser, tilgjengelighet og frekvens er utvilsomt det som skiller min filmoppvekst mest fra mine tre sønners. De så film omtrent daglig fra de var helt små, og opparbeidet seg en intuitiv forståelse for sjanger som jeg selv måtte jobbe hardt og bruke mange år for å tilegne meg. | kun utdrag
