Min barnekamp

hovedbilde Lille frk Norge

De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2014 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

«This never happened to the other fellow» – Mitt møte med James Bond

Z #4 2013: Er man fortsatt nerd om man er opptatt av en actionhelt? Jeg må ha vært rundt 6 år gammel da jeg så On Her Majesty's Secret Service for første gang. Opplevelsen gjorde et ufattelig stort inntrykk. Jeg vil anslå at jeg har sett hver eneste Bond-film omtrent 25 ganger. Men Bond-interessen min stopper ikke der. | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Z #4 2019: Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag

Den virkelige andre. Om portrettdokumentarens problematikk.

Z #1 2008: Vi trenger ikke lete lenge i tvs programoversikt før vi finner dokumentarer om kjendiser eller [...] | kun utdrag