Gratulerer med prisen!

Z gratulerer Kajsa Næss og Mikrofilm med Regjeringens menneskerettighetspris for filmen Du velger selv. Filmen er noe så sjeldent som en animert dokumentarfilm og handler om barn med fedre i fengsel.

Som ukens blogg legger vi ut Zs anmeldelse av filmen etter kortfilmfestivalen i Grimstad i sommer. Papirutgaven av Zs kortfilmnummer for 2013 inneholder også anmeldelser av alle de andre norske kortfilmene fra hovedprogrammet på årets festival i Grimstad.

DU VELGER SELV
Regi: Kajsa Næss | Manus: K. Næss | Prod.: Jan Otto Ertesvåg og Lise Fearnley, Mikrofilm, 2013 | DCP | 15 min.

Produksjonsselskapet Mikrofilm er animasjonsspesialister og har blant annet innkassert en Oscar for animasjonsfilmen Den danske dikteren. Kajsa Næss er en av selskapets ledende animasjonsfilmregissører og har levert en rekke gode filmer opp gjennom årene. Blant annet Bygningsarbeidere som vant Gullstolen i Grimstad i 2008.

Årets film er en slags animert dokumentar idet filmen bruker intervjuer med barn av fengslede fedre på lydsporet, mens figurene vi ser i bildene er søte små animasjonsfigurer. Etter som jeg forstår er det originalopptak av intervjuer med barn av fengslede fedre som utgjør dialogen. Å bruke animerte figurer istedenfor å vise bilder av intervjuobjektene selv bidrar til å anonymisere barna og gjøre det dermed lettere for dem å stå fram. Det gir også regissøren en mulighet til å manipulere inntrykket vi får av intervjuobjektene, altså gjøre dem mer eller mindre sympatiske enn det de ville framstått som i et direkte intervju.

Denne blandingen av dokumentar og fiksjon har både positive og negative muligheter i seg. Siden barn med fedre i fengsel er en utsatt gruppe vi må anta at også filmskaperne har sympati med, får vi gå ut fra at grepet her er brukt til fordel for intervjuobjektene og det kan jeg leve med. Samtidig skal det ikke så mye fantasi til for å tenke seg at grepet teoretisk sett kunne vært brukt til å skape en motsatt effekt ved for eksempel å la ordene tilhøre ekle små monstre.

Ja, ja det blir kanskje litt sært å hengi seg til slike spekulasjoner. Film er uansett manipulasjon enten det er fiksjon eller dokumentar. Dette er en fin og sympatisk film som også gir assosiasjoner til Anita Killis animasjonsfilm Sinna Mann fra noen år tilbake. Begge er filmer som ønsker å bruke animasjonsfilm til noe mer enn bare gøy og moro – og lykkes med det.
ji

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon