Michael Ceras mange like ansikter

Portrett Michael CeraNerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2013 Bestill nummeret



Relatert

Nerdkontakt av tredje grad – nerdekulturens utvikling

Z #4 2013: The Bing Bang Theory og Game of Thrones er størst på TV, Star Trek og Iron Man er størst på kino, og manga og tegneserier selger snart på høyde med litteraturens største biografi- og krimsuksesser. For ikke å snakke om data- og TV-spill, som er på nippet til å dominere utsalget hos Norges største underholdningskjeder. Akkurat nå virker det som nerdene er det populærkulturelle markedets største målgruppe. | kun utdrag

Animé på hodeputa

Z #4 2013: Det japanske ordet otaku beskriver noen som er sykelig opptatt av det de er interessert i - fortrinnsvis animé og manga. Otakuene bruker all tid og penger på nerdeinteressen og kan ofte bli uglesett i samfunnet. Er otaku bare et annet ord for nerd? | kun utdrag

Forventningens anatomi

Z #4 2013: Nyhetssidene og de sosiale mediene er nerdefilmens sanne hjem. Kinoen er kun et nødvendig punktum. | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi

«Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag

Filmen, mitt vindu mot verden

Nesten alt det jeg kan og vet om verden, har jeg lært fra film, skriver Anne Gjelsvik. Som forfatter og forsker har hun jobbet med tema som vold, terrorisme, og krig i mediene. Her forteller hun om filmens rolle i å formidle og bearbeide virkelighet. | kun utdrag

Moral, straff og hevn på film

Filmviter Margrethe Bruun Vaage kaster i denne artikkelen lys over en de mørke avkrokene i menneskesinnet som får fritt spillerom når vi ser underholdningsfilm: Tilfredstillelsen i å se noen bli straffet. | kun utdrag


Fra arkivet

En magiker ved navn Hayao Miyazaki

Z #1 2009: Lenge ukjent for oss i Vesten har det i Japan i en liten mannsalder eksistert en tegnefilmens trollmann, som med en vilje av stål, enorm arbeidskapasitet og perfeksjonisme a la Kubrick har skapt en perlerad av mesterverk. | kun utdrag

Twin Peaks – ti år etter

Z #1 2000: The owls are not what they seem. | kun utdrag

Skrekkfilmens hemmelighet: Den halvåpne døra

Z #2 1983: Dette sette, skrekkrekvisittene som er fullt beskrevet, forklart og definitivt stedt til hvile i [...] | kun utdrag