Den grønne sykkelen

Saudi Arabia har ingen kinoer og en minimal filmindustri. Det måtte en kvinne til for å lage Den grønne sykkelen, som skal være den første spillefilmen regissert og tatt opp i Saudi Arabia.

Wadjda er ikke helt som de andre jentene. Hun husker ikke sangen koret skal fremføre, hun går med baseballsko og hun ønsker seg en sykkel! Å sykle i gatene i Saudi-Arabia, hvor Wadjda bor, er ikke tillatt for jenter, men ingen kan ta fra henne drømmen. Når skolen utlyser en konkurranse i koran-resitasjon kommer sjansen til å la drøm bli virkelighet, og å huske tekst blir plutselig veldig viktig for at drømmen skal gå i oppfyllelse.

Filmen spiller mye på Wadjdas selvstendighet, noe hennes autoritære rektor, frøken Hussa, oppfatter som truende og ødeleggende både for Wadjda og disiplinen på skolen. Skolen kan sies å være et Saudi-Arabia i miniatyr, hvor autoriteten belønner og straffer etter Koranens lover og regler.  Wadjda kjemper dessuten for å bli akseptert av faren, som mest av alt ønsker seg en sønn. Filmen setter dermed også et fokus på familiebegrepet i Saudi-Arabia. Wadjdas familie er i oppløsning fordi moren ikke kan få flere barn. Religionen og regimet har redusert kvinner til fødselsmaskiner som helst kun skal produsere gutter. Dette er også grunnen til at det er forbudt for kvinner å sykle; folk tror det går ut over reproduksjonsevnen.

Alt er imidlertid ikke svart for Wadjda. Hun har en god venn i gutten Muhammed, og sammen overvinner de flere hindre. Han hjelper henne med å overtale sjåføren til moren, hun hjelper han med å få hengt opp lys til onkelens fest. Hun sørger også for å pleie forholdet til sykkelselgeren for å sikre at ingen andre kjøper den fine grønne tohjulingen hun har sett seg ut. Den grønne sykkelen vil nok i hjemlandet være et innlegg for at gutter og jenter kan være sammen uten å være gift, men på et tidspunkt sier Muhammed at han vil gifte seg med Wadjda når de blir store. Samtidig har en av jentene i resitasjonsgruppa til Wadjda giftet seg, og viser bilder fra bryllupet til de andre jentene uten at det blir problematisert ytterligere. Her er filmen et glimrende eksempel på antydningens kunst. Alle temaene den tar opp kunne lett spilles ut i åpne konflikter mellom autoriteter og undertrykte, men isteden overlater Den grønne sykkelen til publikum å tenke seg hvordan det er å leve under et slikt regime.

Hovedpersonen Wadjda hører til i middelklassen, og har det hun trenger av materielle goder. Det eneste hun mangler er en sykkel, og det kan ikke ei jente få. Drømmen om sykkelen blir også drømmen om komplett lykke for Wadjda, en lykke som overskygger frykten for å bli giftet bort, og frykten for at foreldrene skal skilles og bli ulykkelige. Moren til Wadjda drømmer også om lykken i å bli elsket, og hun gjør alt for å bli elsket av mannen sin. Når han likevel tar en ny kone konsentrerer hun seg heller om at Wadjda skal være lykkelig.

Et annet aspekt i denne filmen er barns forhold til religion, her representert ved Islam. Wadjda bryr seg lite om religion og moral før konkurransen i koranresitasjon kommer opp. Selv om hennes mål med å vinne konkurransen er å vinne penger til sykkelkjøpet, fører også forberedelsene til konkurransen til at frøken Hussa øyner et håp om at Wadjda har bestemt seg for å bli en mønsterelev som vil følge Islams lover og etikk. Kanskje hun ikke er en ”fortapt” sjel allikevel? Heldigvis er Wadjda smart, og hun vet at ingen er perfekte, selv ikke frøken Hussa.

Wadjdas forhold til foreldrene er godt, men både moren og faren skulle helst sett at hun var en gutt. Da kunne hun fått sykkel uten problemer, og moren og faren ville holdt sammen. Wadjdas selvstendighet og trass er nok også et resultat av at hun har ”feil” kjønn. Hun gjør alt for å bli akseptert av faren, men han er fraværende. Morens respekt for faren gjør at hun truer Wadjda med represalier fra han dersom hun ikke oppfører seg som hun skal, men vi ser aldri faren irettesette Wadjda, og når moren innser at faren ikke bryr seg om verken henne eller Wadjda, starter også et tettere og ærligere forhold mellom de to.

Cinematografien i Den grønne sykkelen er sober, og realistisk i stilen. Lydsporet understreker denne stilen med et moderne diskret tema som gjentas flere ganger i løpet av filmen. Det er også innslag av tradisjonell arabisk musikk som forsterker følelsen av å være ”tilstede” i filmen. Alle scenene er tatt opp i Saudi Arabia, og Haifaa al-Mansour, den kvinnelige regissøren, måtte sitte inne i en varebil med walkie-talkie for å styre utendørsopptakene. Som kvinne kunne hun ikke vise seg alene ute på gaten.

Haifaa Al-Mansour har selv skrevet manuset til filmen som delvis skal  være basert på en hendelse fra hennes egen barndom.

Den grønne sykkelen handler om en modig jente som tør å stå for at det største i livet er å få bevege seg fritt som hun vil, om barn som skal få lov til å være barn uten å påvirkes av regler og religion og lykken i å ha noe eget. Noe som gjør Wadjda til et individ, ikke bare et tilsløret vesen som kan koranen og venter på å bli giftet bort.

Den grønne sykkelen (Wadjda)
Regi: Haifaa Al-Mansour, Saudi Arabia, 2012
98 min., distr. Arthaus

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon