Om kyss og utelatelser – den amerikanske filmens lange ungdomstid

hovedbilde

Noen av filmhistoriens mest glamorøse, uforglemmelige filmkyss finner vi i Hollywood-filmer laget i perioden mellom 1934 og 1966, en tid da Hollywoods selvsensur gav strikse instrukser om hva man kunne vise – og ikke vise på film. Her er et kyss definitivt ikke bare et kyss.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2013 Bestill nummeret



Relatert

En levende tradisjon? Kanondebatt ved filmens hundreårsmerke

Z #3 1997: Interessen omkring det kanoniske er blomstret opp i en tid preget av søken etter [...] | kun utdrag

Norsk kortfilm – et historisk blikk

Z #3 2003: Artikkelforfatteren holder på med en bok som skal omhandle norsk filmhistorie etter at Sigurd [...] | kun utdrag

Omkring et bilde – Filmen inn i 80-åra

Z #1 1984: Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Film Noir

Z #2 1983: Humphrey Bogart er for ettertiden blitt stående som symbolet på en spesiell retning innenfor [...] | kun utdrag

Cut and Paste

Z #2 2008: Som voksen har jeg møtt folk som tilsynelatende hadde en svært moden og helstøpt filmsmak i ung alder. Slik var det ikke for meg. Jeg elsket film, film og atter film. Samme hva, bare det var film. High-school komedier, sorthvitt krim, romantiske kostymedramaer, samtidsskildringer, røverhistorier, reinspikka tull og tøys – alt dugde.

Diktet som løper gjennom livet

Z #2 1984: Jeg er opptatt av den politiske siden av mediet, – for meg er det den viktigste siden NÅ. [...] | kun utdrag