Om kyss og utelatelser – den amerikanske filmens lange ungdomstid

hovedbilde

Noen av filmhistoriens mest glamorøse, uforglemmelige filmkyss finner vi i Hollywood-filmer laget i perioden mellom 1934 og 1966, en tid da Hollywoods selvsensur gav strikse instrukser om hva man kunne vise – og ikke vise på film. Her er et kyss definitivt ikke bare et kyss.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2013 Bestill nummeret



Relatert

En levende tradisjon? Kanondebatt ved filmens hundreårsmerke

Z #3 1997: Interessen omkring det kanoniske er blomstret opp i en tid preget av søken etter [...] | kun utdrag

Norsk kortfilm – et historisk blikk

Z #3 2003: Artikkelforfatteren holder på med en bok som skal omhandle norsk filmhistorie etter at Sigurd [...] | kun utdrag

Omkring et bilde – Filmen inn i 80-åra

Z #1 1984: Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd.  | kun utdrag

Karel Reisz, fjernsynets motpol

Z #3 1986: «Skal jeg beskrive mitt arbeid, » sier den britiske regissøren Karel Reisz til Z i [...] | kun utdrag

Kristin Lavransdatter fra en synsers vinkel

Z #4 1995: Vi skriver nitten nittifem. Filmen har hatt bursdag og jeg gidder ikke å nevne hvor gammel [...] | kun utdrag