Antydningens kunst

Om framstillinger av seksualitet i norsk spillefilm.

hovedbilde

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2013 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte.


Fra arkivet

Drømmer og dilettant – om filmpioneren Peter Lykke-Seest

Z #4 1989: Lite er skrevet om den norske filmens første tiår, pionertiden på 10-tallet da en beskjeden [...] | kun utdrag

Penga eller livet – en nordsjøtragedie

Z #4 1989: Tristan de Vere Coles norske spillefilm Dykket spiller i større grad på indre enn på ytre [...] | kun utdrag

Stillbildefilmens tid

Z #2 1997: Opplevelsen av å betrakte et fotografi er anderledes enn den vi har når vi ser film. Men hva [...] | kun utdrag