Norsk dokumentarfilm anno 2012: Kamera som vitne og våpen

Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 2012 Bestill nummeret

Relatert

Å gripe virkeligheten – Norsk dokumentarfilm anno 2014

Av Gunnar Iversen

Z #3 2014: Dokumentarfilm handler om å gripe virkeligheten. Med bilder, ord og lyd fanger man inn deler av vår mangfoldige verden, og gjør disse delene forståelige. Slik at vi kan begripe dem, og slik at vi kan bli grepet; av stemmer, mennesker, historier og argumenter. | kun utdrag

Gruppebilder – Norsk dokumentarfilm anno 2002

Av Gunnar Iversen

Z #4 2002: | kun utdrag

Jakten på mennesket – norsk dokumentarfilm anno 2009

Av Gunnar Iversen

Z #3 2009: Norsk dokumentarfilm jakter rastløst på mennesker som kan fortelle sin historie, eller som kan [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag