Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset
«Visual Kei» – de japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer – har utvilsomt et gjenkjennelig image. I stedet for å benytte seg av de tradisjonelle musikkvideoene bruker disse bandene animesjangeren for å fronte musikken. Visual Kei og anime danner en popkulturell symbiose, med fargerike karakterer i fokus.
Relatert
Animé på hodeputa
Z #4 2013: Det japanske ordet otaku beskriver noen som er sykelig opptatt av det de er interessert i - fortrinnsvis animé og manga. Otakuene bruker all tid og penger på nerdeinteressen og kan ofte bli uglesett i samfunnet. Er otaku bare et annet ord for nerd? | kun utdrag
Anime – Japans hemmelige våpen
Z #4 2011: Japansk animasjon og tegneserier (manga) er tett tilknyttet japansk historie og kultur, inkludert politikk, familie, religion og kjønn, og for å kunne begynne å forstå hva som gjør japansk animasjon spesiell, er det derfor nødvendig med en viss kjennskap til og forståelse av Japans moderne historie og kultur.
Japansk animasjon: Nye visjoner med tradisjoner
Z #4 1995: Visste du at fjernsynsserien og filmen om Mummitrollet var laget i Japan? Landet har en stor [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Gjør som du vil!
Z #2 2014: På 1960-tallet begynte man å anse barn som hele mennesker. Det skulle forandre svensk barnefilm totalt. | kun utdrag
Sommerfilmskolen 1984: ekspresjonisme og film noir
Z #3 1984: Endelig har Norge fått sin egen filmskole! Undervisningen ved skolen begynte i slutten av mai. [...] | kun utdrag
(P)Resident Evil – eller den hjemlige ondskap
Z #2 2005: Wim Wenders er den mest fremtredende tyske filmregissør av sin generasjon. Han begynte sin karriere på 1960-tallet og har jevnlig laget film i Tyskland, USA, og i andre land gjennom de siste 40 årene. Som en ledende skikkelse i tysk etterkrigsfilm har han også stadig stått fram med synspunkter på film og andre kulturelle fenomener. I dette essayet diskuterer Wenders Der Untergang, filmen om det tredje rikets siste dager | kun utdrag
