Fragment, tekstur, metamorfose – Lost Highway
Narrativ entydighet og sammenheng er, mildt sagt, ikke David Lynchs kopp te. Anne Jerslev utforsker innfallsvinkler til Lynchs særegne filmatiske univers, med hovedfokus på Lost Highway.
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij
Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.
Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen
Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag
Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år
Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag
Fra arkivet
Forventningens anatomi
Z #4 2013: Nyhetssidene og de sosiale mediene er nerdefilmens sanne hjem. Kinoen er kun et nødvendig punktum. | kun utdrag
Jesus fra Montréal: Mangfold, motsetninger og Messias
Z #4 1989: Med denne mangfoldige og rikt dokumenterte filmen befester Québec-regissøren Denys Arcand sitt [...] | kun utdrag
«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi
Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag
