Mellom abstraksjon og stofflighet: Lyd, kropp, stemme

Digital film og kroppsliggjøring – et paradigmeskifte i filmopplevelsen?

Hvis en spør: «Hva har endret seg siden innføringen av de digitale produksjonsmetodene i filmen, med den høye aksepten av disse i brukerens hverdag og i tilskuerens bevissthet?» vil en støte på noen virkelig motsetningsfylte tilstander. Jeg vil ta fatt i en av disse motsetningene: Etter innføringen av digitale koder for bilde, lyd og tekst kan en legge merke til en tydelig tilbakevending til kropp og sanser. Det kan se ut som at jo mer abstrakte koder som er involvert i selve filmproduksjonen, jo mer sanselige blir filmopplevelsene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2011 Bestill nummeret

Relatert

Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi

Av Carl Plantinga

Z #4 2022: «Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag

Mellom linjene

Av Chloé Faulkner

Blogg: Hva skjer med forlagstoppene og de pene stuene deres om bokbransjen blir heldigital og twittermeldinger blir det nye haikudiktet? Olivier Assayas leker elegant med den digitale revolusjonen i sin nye film.