5 filmer jeg gleder meg til i 2011:

1) Black Swan. Darren Aronofsky er på sett og vis filmverdenens Mad Hatter. I hans trollbindende og klaustrofobiske univers vet du aldri hva du har i vente. Når lyskasterne slås av og ballettscenen mørklegges våkner skyggene til liv. Uhyggelig briljante Natalie Portman danser på kant med Mila Kunis og forstanden selv. Hva er virkelighet og hva er drøm? Norsk premiere 4. februar 2011.

2) Sucker Punch. Zack Snyder er mannen bak voldsomme filmatiske epos som 300 og Watchmen. Og det er med skrekkblandet fryd vi ser frem til Sucker Punch, en filmidé han har jobbet med de siste seks årene, hvor han står for både manus og regi. Traileren vitner om en forkjærlighet for både Alice in Wonderland, vovet tegneserieestetikk og steampunk. Norsk premiere 15. april 2011.

3) Harry Potter and the Deathly Hallows part 2. Siden den siste boken i serien ble utgitt i juli 2007, har vi bitt negler og grugledet oss til juli 2011. Da glimter siste del av Harry Potter-universet til liv på lerretet, et univers vi har fulgt fra bok til film siden det første året på Hogwarts i 1997. Første del av siste film var en transportetappe, et stille innpust før stormen. Det er i sommer heksedansen for alvor tar til. David Yates sitter fortsatt i regissørstolen, som han har gjort siden Order of the Phoenix. Norsk premiere 15. juli 2011.

4) Hanna. Åpenbaringen fra Lovely Bones og Atonement, Saoirse Ronan, spiller 14-årige Hanna som ikke er helt som andre piker på hennes alder. Hun er spesialtrent av sin far (Eric Bana), en tidligere CIA-agent på rømmen fra ingen andre enn Cate Blanchett. Kattens jakt på musen kan begynne. Men hvem jager egentlig hvem? Regissør Joe Wright beveger seg fra Atonement og Pride & Prejudice til mørkere farvann med Hanna. Norsk premieredato foreløpig ukjent.

5) Jane Eyre. En av litteraturens store klassikere, filmatisert utallige ganger. I svensk-japansk-amerikanske Cary Fukunagas visjon fremstår Charlotte Brontës verk nå mer som en gotisk thriller enn som lengselsfullt kjærlighetsdrama. Med Dame Judi Dench og Michael Fassbinder på laget, og en gnistrende Mia Wasikowska i hovedrollen, skildres en ung kvinnes skjebne- og klassekamp, tungt penslet med uhygge. Norsk premieredato foreløpig ukjent.



Ingen kommentarer

Din kommentar


Relatert

Svanesang og teppefall

Blogg: Det er muligens litt for tidlig på året for å kåre høydepunkter, men jeg våger likevel påstanden at Darren Aronofskys Black Swan blir en av årets beste og mest omdiskuterte filmer. Denne omtalen forsøker å danse utenom de mest avslørende poengene med filmen, men du er herved advart: Here be spoilers.

Sucker Punch – down the rabbit hole

Blogg: En leken og underholdende sjangerremiks med hardtslående heltinner og en kjerne av tro på deg selv-budskap.


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag

Voldens befriende utløsning: Hevn som terapi i Park Chan-wooks «Hevnens trilogi»

Z #1 2010: Protagonistene i Park Chan-wooks «Hevnens trilogi» er besatt av brennende ønsker om hevn, men hevnaktene får svært ulike psykologiske og moralske konsekvenser for rollefigurene.

Fante Anne: «Det nasjonale gjennombrudd» i norsk film

Z #3 1990: Filmen Fante Anne fra 1920 representerer et skifte innen produksjonen av norsk fiksjonsfilm. For [...] | kun utdrag