Strange Powers
Oslo internasjonale filmfestival avvikles i disse dager, og NB! det er ennå ikke for sent å få med seg den siste visningen av Strange Powers: Stephin Merritt and the Magnetic Fields (Fix, O’Hara 2010) (http://www.oslofilmfestival.com/2010/11/strange-powers-stephen-merritt-and-the-magnetic-fields/).
Det er snakk om en utmerket dokumentar om The Magnetic Fields, et av mine absolutte favorittband. Skjønt, band og band – alle sangene deres er skrevet av Stephin Merritt, som sammen med Claudia Gonson gir et ganske godt bilde av hvordan Lennon/McCartney hadde sett ut hvis John var verdens mest gretne homofile new yorker, og Paul var bestevenninnen hans.
The Magnetic Fields har en anselig fanbase i Norge (de har spilt fire konserter i Oslo, sist på Rockefeller i vår) – og det er det en grunn til. Merritts virkelige gjennombrudd kom med trippelalbumet 69 Love Songs for ti år siden, men han har skrevet utsøkte kjærlighetssanger i praktisk talt alle tenkelige stilarter siden slutten av 80-tallet, og har ofte blitt beskrevet som en moderne Cole Porter. Tekstene er litterære og elegante, men egner seg utmerket til allsang sent på natten – og han er morsom, hvilket kan bevises med henvisning til en smått legendarisk frokost-tv-opptreden som heldigvis ligger ute på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=L9Ob9TJueBQ.
Musikkdokumentarer er en egen sjanger, som gjerne kretser rundt en enkeltkonsert eller et dramatisk øyeblikk i bandets historie eller musikerens biografi, men Strange Powers fungerer best som et miniportrett av den sosiale dynamikken to fascinerende mennesker imellom. Merritt og Gonson har usedvanlig god kjemi på scenen, det vet alle som har sett dem live – han fornærmer publikum, hun smiler overbærende – og det gjør dem tilsvarende morsomme å se foran kamera. Siste visning av filmen er torsdag kveld, på Rockefeller, og anbefales på det varmeste.
TweetRelatert
Digitalt på Oslo filmfestival
Blogg: I filmen Side by Side forsøker skuespilleren Keanu Reeves og regissør Christopher Kenneally å finne ut hva den amerikanske filmbransjen mener om fordeler og ulemper ved analoge og digitale filmformater.
Grimstad ’13: Family Viewing
Blogg: Z er på kortfilmfestival i Grimstad. Vi kommer også i år med et eget spesialnummer om kortfilm der alle årets filmer fra det norske kortfilmprogrammet blir behørig anmeldt. Her følger noen inntrykk fra denne bloggerens ”familiedag” i Grimstad.
Free Cinema og the British New Wave
Blogg: Også britisk film fikk en ny giv rundt 1960. Sosiale og kulturelle forhold gjorde den britiske nybølgen annerledes enn sitt mer berømte franske motstykke. Denne bloggen gir oss en liten smakebit av Free Cinema bevegelsen og den såkalte kjøkkenbenkrealismen i britisk film.
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Festivaldokument – Norsk dokumentarfilm i Grimstad
Z #3 1993: Et tjuetalls filmer i det norske programmet ved årets kortfilmfestival hadde merkelappen [...] | kun utdrag
Jean Renoir
Z #4 1984: Cinemateket i Nork Filminstitutts nye kino i Oslo er i ferd med å etablere seg som et senter for [...] | kun utdrag
Ut i verden: Norsk dokumentar anno 2006
Z #3 2006: [byline: Gunnar Iversen har skrevet boken Virkelighetsbilder – Norsk dokumentarfilm gjennom [...]