Om tilskudd til produksjon av norske filmer

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2010 Bestill nummeret



Relatert

Filmbehandling i Stortinget: Flere filmer til snille barn og de stakkars samene

Z #3 1984: Torsdag den 3. mai i år kom våre fremste kvinner og menn sammen til Storting for blant andre [...] | kun utdrag

En fremtid for norsk filmindustri

Z #3 1997: Filmstøttepolitikken i Norge har tradisjon for å være defensiv. Utgangspunktet er at Norge ikke [...] | kun utdrag

Jakten på den forsvunne skatten

Z #1 1985: Hvor skal jeg henvende meg med mitt filmmanuskript? Hvem gir støtte til finansiering av [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens porøse skille mellom virkelighet og fantasi

«Realisme» er et såpeglatt begrep, skriver Carl Plantinga. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når vi snakker om det, og å vite akkurat hvilken betydning vi legger i ordet når vi diskuterer. | kun utdrag

Filmen, mitt vindu mot verden

Nesten alt det jeg kan og vet om verden, har jeg lært fra film, skriver Anne Gjelsvik. Som forfatter og forsker har hun jobbet med tema som vold, terrorisme, og krig i mediene. Her forteller hun om filmens rolle i å formidle og bearbeide virkelighet. | kun utdrag

Moral, straff og hevn på film

Filmviter Margrethe Bruun Vaage kaster i denne artikkelen lys over en de mørke avkrokene i menneskesinnet som får fritt spillerom når vi ser underholdningsfilm: Tilfredstillelsen i å se noen bli straffet. | kun utdrag


Fra arkivet

Sanger fra landet

Z #2 2018: Filmskaper, mentor, lærer og folkelivsskildrer: Sammen med kona Margarida Cordeiro var Antonio Reis en av de store fornyerne og banebryterne i portugisisk film. | kun utdrag

Smerte, blod og skrik

Z #4 1990: Kan en livsfornektende film, som fråtser i smerte, blod og skrik regnes som et kunstverk? Nei, [...] | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Z #4 2018: Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag