HBOs nye krimserie Bored to Death

Det er noe eget med halvdårlige skuespillere som har hatt høyprofilerte roller tidlig i karrieren: de får en egen patina etter som tiden går. Mekanismen har blitt særlig effektivt utnyttet av nostalgikere som Quentin Tarantino – Saturday Night Fever og Grease utgjorde en helt nødvendig klangbunn for dansescenen i Pulp Fiction – og den blir anvendt av stadig nye regissører og produsenter. Nå er det Ted Dansons tur. I Cheers, der han spilte bartenderen Sam Malone, og sjeldent ble instruert til å være noe annet enn kjekk, macho og vagt irriterende, etablerte han seg i vår fellesbevissthet slik Alan Alda gjorde det i M*A*S*H. Uendelige ettermiddagsrepriser på TV2 er en effektiv form for hjernevask.

Dermed er vi klare for Bored to Death, den nye krimserien fra HBO. Hovedrollen spilles av Jason Schwarzmann, som er akkurat ukarismatisk og sytete nok til å overbevise som forfatter/inkompetent privatdetektiv. Intrigen drives av et påhitt: som nydumpet, lett alkoholisert og moderat mislykket finner han det helt naturlig å sette inn en Philip Marlowe-inspirert annonse på Craigslist. Oppdragene er akkurat trivielle nok til å fungere som motor i episodene, og gir rom for den egentlige agendaen: å vise frem karakterene. Ted Danson får endelig lov til å danse, som den aldrende redaktøren George. Han har fått det hvite håret og skjøre gliset til en pen mann som har sett sine beste dager, hvilket bare er en annen måte å si at han bringer mye av seg selv til rollen.

Bored to Death utspiller seg i Brooklyn, og resten av karaktergalleriet er pure hipsterdom. Vi har marginale tegneserieskapere, radikale veganere, vestkledde lesber og orange kjøkkeninnredning. Vi har med andre ord hjemmemiljøet til seriens forfatter, Jonathan Ames, som også har lånt navnet sitt til hovedpersonen. Det er mye spennende som kan skje når konvensjonene fra B-film og sjangerlitteratur brukes for å strukturere detaljobservasjonene fra god selvbiografi. Grepet er i grunnen ikke så forskjellig fra det å låne en gammel, halvt avdanket skuespiller og bruke ham som ankerfeste i en liten, men vesentlig birolle. Fortroligheten med de etablerte elementene gir et større spillerom for det nyskapende. Sopranos ville ikke vært Sopranos uten Gudfaren, Goodfellas, og Steve Buscemi i periferien. Bored to Death er, rent bortsett fra å være ganske så underholdende, et godt eksempel kreativ nostalgi.

Serien kan ses på amerikansk HBO eller kjøpes på dvd (Amazon)

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon